Emballering
Noen vil hevde at emballasje er bortkastet og sløsing. Men hvordan hadde egentlig produktene og miljøet vært uten emballasje?
Emballasje forlenger holdbarheten og bevarer kvaliteten på maten. Hovedhensikten med emballasje er å beskytte næringsmiddelet mot ekstern kjemisk eller mikrobiologisk forurensning, oksygen, vanndamp, lys og ofte temperatur. Dette gjør at emballasje spiller en viktig rolle for næringsmiddelets holdbarhet. Emballasje skal også beskytte miljøet rundt varen. Noen produkter har ekstreme pH-verdier og bør ikke få påvirke miljøet fysisk. Eddik og vaskemidler er gode eksempler på dette.
- informere om innholdet
- påvirke kunder og få kunder interessert i produktet
- påvirke forbrukeren til å gjenkjenne varesort og produsent (for eksempel logo og farger)
- være praktisk med tanke på transport
- være solid og tett for å beskytte varen og miljøet
- være laget for å tåle transport
Myndighetene stiller en del krav og regler som produsent og forhandler må forholde seg til når det gjelder valg av emballasje.
Emballasjen skal være miljøvennlig. Myndighetene i Norge har opprettet et eget samarbeidsorgan, som hele tiden jobber for å forbedre emballasjen med tanke på produktet, men som samtidig jobber for å bruke minst mulig emballasje av miljøhensyn. Det har de senere årene vært fokus på blant annet å lage en tynnere emballasje, for eksempel i plast, som er like sterk. I verdikjeden er det også stort fokus på at materialet skal kunne gjenbrukes, eller at det skal være gjenvinningsmåter for produktets emballasje.
Når du skal velge emballasje, må du kjenne til hvilke egenskaper produktet har, slik at du velger rett emballasje til rett produkt. Emballasje er laget av ulike materialer som må tilpasses det aktuelle produktet.
Glass er gjennomsiktig, slik at forbrukeren kan se produktet. Det er et tett og sterkt materiale som ikke påvirkes av innholdet. Det tåler både vann, gass og syrer. Ulempen er at det er tungt og knuselig. Produkter som kan ta skade av lys, kan ikke emballeres i lyst glass. Det blir produsert mørke og frostede glassflasker som blant annet brukes til en del oljer. Dette reduserer mengden lys som kan trenge gjennom, og gjør at harskningsprosessen utsettes.
Hermetikkbokser
Til hermetikkbokser brukes det mest stålplater og/eller aluminium. For å motvirke rust brukes det litt tinn utenpå og inni hermetikkbokser. Etterpå blir boksen lakkert på inn- og utsiden for at produktet ikke skal ta opp metall fra boksen, og for at boksen ikke skal farge av på innholdet. Det finnes egne godkjente lakktyper for de ulike produktgruppene.
Hermetikkbokser
- er tette
- tåler trykk, støt og slag
- er lystette
Aluminiumsfolie / emballasje laminert med aluminiumsfolie
Aluminium brukes til aluminiumsfolie og til former og kartonger. Plast, papir og papp blir tettere med et lag aluminiumsfolie. Juskartongene er et eksempel på kartonger som er kledd med folie. Man kler innsiden av kartongen med aluminiumsfolie, slik at den blir luft- og lystett.
Aluminiumsfolie
- gode pakkeegenskaper (lett å forme)
- lystett
- vanntett
- lufttett
- aromatett
- god til å lede varme
Produkter som er laget av papir, brukes til poser og sekker, og noe blir til ulike typer papp og kartonger. Felles for disse er at de er avhengige av tørre omgivelser for å holde seg sterke.
Papir er et billig, lett og bøyelig materiale. Noen typer papir er laminert med andre materialer. Å laminere vil si at papiret dekkes med et annet materiale for å oppnå bestemte egenskaper.
Smørpapir har fått en behandling som gjør at det er spesielt motstandsdyktig mot fett, og det er derfor litt tettere enn vanlig papir.
Kartong er litt tykkere og mindre bøyelig enn papir fordi det er presset sammen av flere lag med papir. Papirtypene i disse lagene varierer alt etter hva emballasjen skal brukes til.
Papp er tykkere og enda mindre bøyelig. Papp tåler litt mer fuktig luft enn papp og papir. Bølgepapp er et materiale som består av ett eller flere lag med bølgepapir mellom flate papirer. Bølgepapp er kompakt og tåler både trykk og slag uten vesentlig deformering.
Plast blir som oftest laget av olje/gass. Til emballasje blir det brukt en type plast som kalles for termoplast. Dette er en type plast som blir myk og smelter ved oppvarming. Ulike typer plastmaterialer blir ofte satt sammen for å få en plastemballasje som gir de rette egenskapene for det bestemte produktet.
Du kan gjenkjenne de ulike plasttypene ved å se på merkingen på emballasjen. Her er eksempler på to typer plast:
PE: Polyeten er en type plast som brukes mye. Den brukes mye i laminater som innerfilm til for eksempel brød, kaker og frysevarer. Den har gode sveiseegenskaper, noe som vil si at den fint tåler pakkemaskiner der emballasjen sveises igjen. Ellers er den seig og strekkbar og god til å holde på vanndamp, men den er ikke egnet til å holde på høye gasskonsentrasjoner.
Polyamid (nylon): Polyamid er et seigt og sterkt materiale som tåler høy temperatur. Denne plasttypen brukes derfor i en del "boil-in-bag"-produkter og poser beregnet for "sous-vide".