Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Urfolk og minoriteterChevronRight
  5. Nasjonale minoriteterChevronRight
  6. Romanifolket/taterne i NorgeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Romanifolket/taterne i Norge

Taterne eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige. Både myndighetene og samfunnet har behandlet taterne svært dårlig. Deres livsform er ikke blitt akseptert, og de har blitt møtt med skepsis og tvang.

De omreisende, tatere, på Moan i Alvdal. Vi ser en familie med flere generasjoner sittende foran et hus rundt et bord. Den ene mannen holder en hest. Foto.

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport NOU 2015: 7 står følgende:

Taterne-/romanifolket ble på 1900-tallet utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske myndigheter. Politikken kom til uttrykk gjennom lover og forordninger som til dels hadde et diskriminerende formål, og en klart diskriminerende virkning. Dette skapte negative fordommer om folkegruppen som har ført til frykt og mistillit mellom den og storsamfunnet. Denne politikken både har hatt og har fremdeles store konsekvenser for taterne/romanifolket.

Politikken rettet seg særlig mot to områder: omsorgsovertagelse av barn og tvungen bosetting. Staten overlot i all hovedsak gjennomføringen til den private organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse (‘Misjonen’). Fra 1907 til 1986 ble Misjonen i praksis enerådende på dette feltet, og offentlige instanser fikk instruks om å samarbeide med den.[1]

Hvor kom de fra?

Det antas at romanifolket utvandret fra India rundt år 1000 e.Kr. Språklig har de et slektskap med det gamle indiske språket sanskrit. Romanifolket vandret inn i Europa på 1300-tallet. Til Skandinavia kom de i begynnelsen av 1500-tallet. Romaniene ble raskt stemplet som syndebukker i samfunnene de oppholdt seg i. Både kirken og myndighetene forfulgte dem med forbud og straff, og de hadde ikke den samme rettssikkerheten som andre borgere.

Omstreifere

Før 1860 var det passtvang i Norge. Skulle man reise, måtte man få utstedt pass av myndighetene. Med slike restriksjoner var det vanskelig for romanifolket, hvor reising var en vesentlig del av kulturen. Selv når det ble lempet på passtvangen overfor befolkningen, gjaldt dette ikke romanifolket. De ble forfulgt helt til siste halvdel av forrige århundre.

Kulturbærere

Det er storfamilien og deretter slekten som er de viktigste institusjonene i romanifolkets liv og kultur. Taterne har tradisjonelt vært viktige bærere av norsk folkemusikkultur. Mange var dyktige spillemenn som tok vare på og spredte folkemusikken utover landet. Sentralt i romani-/taterkulturen står også deres egen musikk, som ofte har vært egne versjoner av tradisjonell norsk folkemusikk. Mange kjente kulturpersoner er av romanislekt, for eksempel musikerne Åge Aleksandersen og Elias Akselsen.

Grov behandling av de reisende

Til langt ut i etterkrigstiden (etter 1945) ble taterne og romanifolket grovt behandlet av myndighetene. Med hjemmel i lovverket forsøkte man å begrense deres livsførsel og utslette kulturen. Tradisjonelt har omstreifere og løsgjengere vært utsatt for tvangstiltak, som internering og isolasjon. I tukthusenes arkiver ser vi at mange personer av taterslekt ble innesperret på grunn av løsgjengeri.

I mellomkrigstiden var de fleste vestlige land opptatt av mennesker som lå samfunnet til byrde. Leger og andre hevdet at dette ikke nødvendigvis var rasebetinget, men var rettet mot personer med «mindreverdige» arveanlegg. Bak dette sto både samfunnsøkonomer, leger, politikere og kristne organisasjoner. Løsgjengerloven av 1900 og sterliseringsloven av 1934 var bl.a. et resultat av denne tankegangen.

Rehabilitering og erstatning

Fra slutten av 1990-årene tok myndighetene et oppgjør med sin behandling av romanifolket/taterne. I 2005 besluttet regjeringen Bondevik å opprette et fond som skulle benyttes av romanifolket. Dette var en kollektiv oppreisning for de overgrepene romaniene/taterne var utsatt for gjennom historien. I dag opplever man en gryende revitalisering av romani- og taterkulturen. Til tross for dette ser man at gruppen fortsatt utsettes for mistenksomhet og forhåndsdømming.

  1. 1«NOU 2015:7: Assimilering og motstand - Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag». Romanifolket -/taterutvalget Tater-/romaniutvalget. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2015.

Læringsressurser

Nasjonale minoriteter

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter