Hopp til innhold

  1. Home
  2. BrønnteknikkChevronRight
  3. Komplettering, produksjon og brønnvedlikeholdChevronRight
  4. ReservoartrykkChevronRight
  5. ProduksjonsoppstartChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Produksjonsoppstart

Når produksjonen starter, faller trykket i reservoaret. Trykkfallet inn til brønnen og opp gjennom produksjonsrøret påvirkes av strømningsraten og utstyret brønnen er komplettert med. Nær brønnen er trykkfallet størst. Produksjonsraten og trykkfallet reguleres ved bruk av choke i ventiltreet.

Trykktap reservoar. Illustrasjon.

Produksjonsoppstart

Når brønnen er komplettert, står den klar til oppstart med ventilene på ventiltreet stengt. Ved ventiltreet kan man lese av trykket fra brønnen ved brønnhodet, .

Produksjonen fra brønnen starter når på ventiltreet åpnes. Da oppstår det et trykkfall fra reservoaret til prosessanlegget. Dette trykkfallet får oljen til å strømme fra reservoaret, inn gjennom perforeringene, opp komplettering/produksjonsrør til brønnhodet, ut gjennom chokeventilen og inn til prosessanlegget.

Trykket i reservoaret kan typisk være 250 bar, mens trykket ved brønnhodet/ventiltreet typisk kan være 100 bar. Forskjellen mellom reservoar- og er avhengig av:

  • brønnens vertikale høyde TVD (True Vertical Depth)
  • lengden av brønnen TD (True Depth)
  • dimensjonen på produksjonsrør og liner
  • hvor mye som blir produsert (strømningsrate)
  • hva som blir produsert (olje/gass/vann)
  • valg av brønnutstyr og perforeringsintervall

Statisk reservoartrykk

Statisk reservoartrykk Ps er trykket i de delene av reservoaret som ikke er påvirket av strømning/produksjon av olje. Statisk reservoartrykk kan måles i hele reservoaret ved produksjonsstans, og vil være det samme for de deler av reservoaret som ikke blir drenert av produksjonsbrønnen. Statisk reservoartrykk brukes i mange enkle beregninger av brønnens produksjonsrate og brukes som utgangspunkt for å påvise trykkfallet i .

Reservoartrykk. Illustrasjon.

Endring i reservoartrykket under produksjon

Når produksjonen starter, synker reservoartrykket gradvis. Trykkfallets hastighet er avhengig av hvor mye olje som produseres, og hvilke drivmekanismer som er valgt for reservoaret.

Trykket i formasjonen nær brønnen synker når det produseres olje. Fordi trykket er lavere ved brønnen enn lenger ut i formasjonen, vil olje strømme inn mot brønnen og «etterfylle» den oljen som er produsert. Dette resulterer i at trykket utover i reservoaret også synker.

Dersom produksjonsbrønnene blir stengt ned etter en tids produksjon, utjevnes trykket i reservoaret. Reservoartrykket stabiliserer seg da på et nytt, lavere, statisk trykk.

Det nye statiske trykket vil være lavere enn det opprinnelige reservoartrykket dersom reservoaret produseres ved hjelp av naturlig driv. Dersom det blir injisert gass eller vann for å opprettholde reservoartrykket, kan det statiske reservoartrykket holdes på samme nivå som det opprinnelige reservoartrykket.

Med tiden vil produksjonen fra et reservoar medføre trykktap i hele reservoaret.

Konsekvensene av lavt reservoartrykk kan være:

  • Trykket i reservoaret synker under oljens . Når dette skjer, vil gass frigjøres fra oljen slik at en får både olje og gass i reservoaret. Siden gass strømmer lettere enn olje, kan brønnen få høy gassproduksjon og lav oljeproduksjon.
  • Trykket på chokeventilen synker til minimumstrykket, og brønnen må stenges.

I oljefelt på norsk sokkel injiseres det vann eller gass for at reservoartrykket skal opprettholdes på et høyt nok nivå til at oljeproduksjonen blir effektiv og utvinningsgraden høy.

For gassfelt er trykkfallet ikke like problematisk ettersom gassen har høy kompresjonsenergi og strømmer lett, selv med lavere reservoartrykk, slik at utvinningsgraden blir høy.

Læringsressurser

Reservoartrykk

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs