Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjæraChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Vannkvalitet

Livet i havet er tilpasset saltvann, og livet i fjæra er tilpasset miljøforholdene der. Vannkvalitet kan forklares som de fysiske og kjemiske parametrene i havet, og inkluderer forhold som siktdyp, pH, temperatur og saltholdighet.

Bølger slår mot land. Foto

Hensikt

I denne oppgaven skal du kartlegge vannforholdene både i overflaten og lengre nede i vannmassene i ditt ekskursjonsområde.

Innledning

Næringsforholdene forandrer seg gjennom året, både gjennom naturlige svingninger og som et resultat av menneskelig aktivitet. Næringsrikt vann fra dyphavene tilføres overflatevannet om våren og høsten, og avrenning av næringsrikt ferskvann fra jordbruksområder kan også tilføre næring. Variasjoner i næringsinnholdet vil ofte kunne observeres som variasjoner i planktonsammensetning, noe som i sin tur påvirker vannfargen og siktdypet.

Økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren vil føre til at mengden kullsyre i havet øker, som igjen medfører at havets pH-verdi synker. Dette kan ha dramatiske konsekvenser for planktonorganismer og for næringskjedene. Overvåkning av vannkvaliteten er sentralt i miljøsammenheng.

Utstyr

  • Densimeter i vann. Foto
    Vannets tetthet kan måles med et densimeter.
    vannhenter
  • plastflasker og (plast)glass med skrukork
  • pH-meter eller pH-sticks
  • termometer
  • densimeter (til måling av saltholdighet)
  • to målesylindere (1000 mL)
  • sikteskive (rund hvit skive med diameter på 30 cm, festet i tau eller vire med merker for hver meter)
  • skriveunderlag
  • hvit plastduk
  • 1 liter destillert vann
  • eventuelt båt

Framgangsmåte

Vanntemperatur

  1. Vannhenter. Foto
    Vannhenter
    Bruk termometer og mål temperaturen til overflatevannet. Noter resultatet.
  2. Bruk vannhenteren og hent en vannprøve fra litt dypere vann, cirka 5 meter ned. Mål temperaturen i prøven. Noter resultatet.
  3. Ta vare på litt av vannprøven i et plastglass som du fyller helt fullt og lukker med tett lokk. Merk glasset.
  4. Hent en prøve fra enda større dyp, for eksempel fra 10 eller 15 meter, og mål temperaturen. Noter resultatet.
  5. Ta vare på litt av vannprøven i et plastglass som du fyller helt fullt og lukker med tett lokk. Merk glasset.

pH

For å måle pH-verdien trenger du et elektronisk pH-meter. Elektroden må på forhånd være nøyaktig kalibrert, og du må ha lært å bruke apparatet.

pH-meter
pH-meter
  1. Mål først pH-verdien i overflaten. La verdien stabilisere seg før du noterer resultatet.
  2. Gjenta målingen i en ny vannprøve for å kontrollere.
  3. Bruk deretter vannprøvene du hentet i temperaturmålingen. Skyll elektroden med litt av vannet fra prøven, og mål deretter pH-verdien. La verdien stabilisere seg før du noterer resultatet.
  4. Gjenta målingen for alle vannprøvene du har samlet, og ta to parallelle målinger av hver prøve.

Saltholdighet

Saltholdighet er vanskelig å måle og kan måles på flere måter. Hvis skolen har en ledningsevnemåler med nøyaktig elektrode, kan saltholdigheten måles elektronisk. Vanligvis bruker man et ”densimeter” og måler den spesifikke vekten av saltvannet.

les mer
Densimeteret er laget av glass og har en skala som viser egenvekt (oftest i gram/cm3). Destillert vann vil ha en egenvekt på 1,000 g/cm3, mens sjøvann med en saltholdighet på 35 promille er tyngre og vil ha en egenvekt på 1,023 g/cm3 (ved 25 °C). Tettheten er avhengig av temperatur, og måleresultatet må regnes om til saltholdighet (promille) ved hjelp av en omregningstabell.

  1. Fyll målesylinderen med en liter vann.
  2. Mål først nøyaktig temperaturen på vannet og noter.
  3. La densimeteret flyte i målesylinderen, og les av vannets egenvekt nøyaktig på skalaen. Noter.
  4. Gjør dette med vannprøver både fra overflaten og fra andre dyp for å kunne sammenligne.

Vannfarge

Fargen på sjøvann er avhengig av miljøforholdene. Om våren og høsten, når oppblomstringen av planteplankton er på sitt høyeste, kan vannet være grønt eller brunt, mens det om vinteren ofte er krystallklart.

  1. Fyll en blank målesylinder eller et begerglass med sjøvann og sett dette oppå et hvitt underlag.
  2. Fyll en annen, lik målesylinder (eller begerglass) med destillert vann. Betrakt målesylinderne ovenfra slik at du ser gjennom sylinderen av vann fra enden.
  3. Beskriv fargen på sjøvannet når du sammenligner med fargen på det destillerte vannet. Ta bilder, eller beskriv.
  4. Gjør det samme med vannprøver hentet fra ett eller flere andre dyp.
Sikteskive. Foto
Sikteskive

En annen måte å registrere vannfarge på er å bruke ei sikteskive:

  1. Senk sikteskiva til den så vidt er synlig.
  2. Registrer hvor dypt dette er, og hal skiva halvveis opp til overflaten. Fargen vannet har over sikteskiva nå, kan brukes som et godt mål på vannfarge.

Siktedyp

Når du skal måle siktedyp, er du avhengig av å være et sted der det er ganske dypt, helst dypere enn 15 meter.

  1. Bruk en 30 cm hvit skive som er festet på et tau eller vire. Tauet har knuter for hver meter og et lodd i enden under skiva.
  2. Senk skiva ned i vannet helt til den forsvinner og opp igjen til den så vidt er synlig. Antall meter du har senket tauet, er lik siktedypet.

Til ekskursjonsrapporten

Vanntemperatur

  1. Hvordan var forskjellene i temperatur når du beveget deg dypere ned?
  2. Framstill resultatet grafisk.
  3. Stemte resultatene med det du hadde forventet?

pH

  1. Hva viste måleresultatene dine?
  2. Var det noen forskjell på pH-verdien ved overflaten sammenlignet med dypere nede?
  3. Hvorfor har sjøvann etter teorien tilnærmet lik pH-verdi overalt?
  4. Hvordan har pH-verdien i havet utviklet seg gjennom de siste tiårene?
  5. Hvilken sammenheng er det mellom CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, oppløst CO2 i havet og havets pH-verdi?
  6. Hvorfor er planktonorganismer med kalkskall sårbare dersom havets pH-verdi synker?

Saltinnhold

  1. Hvilke egenvekter målte du på de forskjellige vanndypene?
  2. Forklar hvordan du bruker tabell for å regne om til saltholdighet i promille.
  3. Noter egenvekt, temperatur og saltholdighet i en tabell, og framstill resultatene grafisk.
  4. Kan du finne ut hva den gjennomsnittlige saltholdigheten i havet er?

Vannfarge

  1. Beskriv vannfargene ved ulike dyp, og illustrer med eventuelle bilder du tok.
  2. Hva mener du er årsaken til at vannet er farget eller ikke?

Siktedyp

  1. Forklar hva vi mener med siktedyp, og hvordan vi kan måle dette
  2. Hva kan være årsakene til at vannet er misfarget eller svært klart?
  3. Hvilken betydning har siktedypet for livet i havet?

Læringsressurser

Feltarbeid i fjæra