Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid – for- og etterarbeidChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Planlegging av feltarbeid

Under feltarbeidet skal du bruke biologiske arbeidsmetoder og tilegne deg kunnskap gjennom praktisk arbeid. For å få best mulig faglig utbytte, bør det gjøres et grundig forarbeid, slik at alle er forberedt på sine oppgaver og kjenner målsetting og ansvarsområder.

Illustrasjon av alt man bør tenke på i planleggingen av feltarbeid. Tegning.

Tidfesting

Dagene som skal brukes til feltarbeid, må som regel tidfestes og plasseres i skoleruta i god tid før ekskursjonen hvis man skal være sikker på å få ønsket tidspunkt.

Høst eller vår?

Lestelt og folk som sitter i teltet. Foto.
Et leirtelt kan være godt å ha både for utstyr, oppslagsverk og folk. Det hender at vi får krevende vær under feltarbeidet.

For store deler av landet haster det med å komme ut på feltarbeid om høsten – før planter visner, trekkfugler drar, og insekter finner overvintringsformer. Det kan være vanskelig å få nok tid til forarbeid når man skal ut tidlig i skoleåret, men klassen blir fort kjent og får tidlig felles opplevelser, noe som er positivt for klassemiljøet.

Enkelte steder i landet med tidlig vår kan mai også være en fin tid for feltarbeid. Dette kan imidlertid være vanskelig hvis elever fra både Vg2 og Vg3 går i samme biologiklasse.

En fordel med å legge feltarbeidet til våren, er at man får god tid til forberedelser, og dermed kan jobbe mer effektivt og målrettet når man er ute. Ulempen med vårekskursjon er at man ikke får nytte av erfaringer og materialet gjennom skoleåret.

Antall dager?

Læreplanen sier ikke noe bestemt om hvor mye tid man skal bruke på feltarbeidet, men kompetansemålene som er knyttet til feltarbeid i BI1, er så omfattende at de neppe kan oppnås på mindre enn to hele dager. Mens noen reiser på flere dagsturer til ulike biotoper, velger andre å overnatte og bruke flere dager i samme område. For skoler som ligger nært et egnet naturområde kan feltarbeidet foregå i flere kortere økter over lengre tid, og kanskje gjennom flere årstider.

Ekskursjonsområde – valg av naturtype

To elever sitter i båt og holder opp et fiskegarn med fisk. Foto.
For å drive med prøvefiske med garnsett må du ha tillatelse fra grunneiere.

Valget er i stor grad begrenset av tilgjengelighet, årstid og økonomi. Et av kompetansemålene krever ”arter fra ulike biotoper”, men siden vi kan finne flere biotoper i ett naturområde (for eksempel rabb, myr og snøleie i fjellet), er ikke dette begrensende for valg av område.

Som nevnt tidligere haster det med å komme ut om høsten mens det ennå er mye liv, men hvis man velger et ekskursjonsområde som ligger nært skolen, kan man fordele feltarbeidet over lengre tid og gjerne over flere årstider. Vinterekskursjoner kan gjennomføres i en lengre periode, men nysnø er en fordel når man skal se etter spor og sportegn.

Forstudier av ekskursjonsområdet på digitale kart kan gi mye nyttig informasjon om bonitet, høyde over havet, berggrunn, helling med mer, som i sin tur er viktige opplysninger med tanke på artskunnskap og tilpasninger.

Undersøkelser

Regnvått lemen med blad i munnen. Foto.
For å drive fangst av smågnagere må du søke om fellingstillatelse i god tid i forveien.

Når fysiske målinger, registreringer og kartlegginger skal gjennomføres, er det viktig å kunne de nødvendige prosedyrene, riktig bruk av utstyr samt å kunne bruke oppslagsverk og bestemmelsesnøkler. Dette er ting som bør være gjennomført på forhånd.

Enkelte feltundersøkelser betinger at du har søkt tillatelse i god tid før feltarbeidet, og at denne blir innvilget. Dette gjelder for eksempel fangst av smågnagere og prøvefiske.

Rapporter og objektsamling

To jenter skriver notater under feltarbeidet. Foto.
Nøyaktige notater fra feltarbeidet er nødvendig for å lage en god rapport.

Omfang, form og innhold i rapporten må avtales før feltarbeidet tar til. Det samme gjelder vurderingskriterier. Dette er viktig for at alle skal være bevisst sine ansvarsområder og verdien av nøyaktige notater og dokumentasjon (bilder, kart) fra feltarbeidet.

  • En felles: Grupper har egne ansvarsområder og leverer sine bidrag som til sammen utgjør en fullstendig rapport.
  • Grupper: Hver gruppe leverer fullstendig rapport.
  • Enkeltvis: Alle leverer en individuell, komplett rapport.

Objektsamling er ikke lenger et krav i læreplanen, men alle må tilegne seg kunnskap om arter fra ulike habitater og kunne klassifisering. Å jobbe med objektsamling i forbindelse med ekskursjonen kan derfor være en nyttig arbeidsmetode for å oppnå disse kompetansemålene.

Læringsressurser

Feltarbeid – for- og etterarbeid

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Datalogging i feltarbeid

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Bruk av digitale kart i feltarbeid

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Innføring i bruk av "Kart i skolen" på ekskursjoner

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Digitale verktøy i naturfag

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Tree of life – slektskap mellom organismer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kreativ bruk av mobiltelefon i undervisningen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Generasjonsveksling hos sisselrot

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Fotosyntese og celleånding – datalogging

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Infusoriekultur

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Artskunnskap og systematikk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff