Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Etikk for helsefagarbeidereChevronRight
  4. Helsefagarbeideren som talerør for brukerenChevronRight
  5. Samtykke og samtykkekompetanseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Samtykke og samtykkekompetanse

Behandling skal i utgangspunktet skje etter samtykke fra pasienten. Skal et samtykke være gyldig, stilles det imidlertid krav til alderen på pasienten, til pasientens personlige forutsetninger og til den situasjonen samtykket gis i. Et samtykke kan trekkes tilbake når som helst. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4 A

Eldre mann samtykker. Foto.

gir adgang til å gi nødvendig helsehjelp til personer som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp.

Ved å følge dette e-læringsprogrammet kan du lære mer om pasient- og brukerrettighetsloven:

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4 A, e-læringskurs, Helsedirektoratet

Reglene gjelder all somatisk helsehjelp til blant annet personer med demens, mennesker med nedsatt psykisk funksjonsevne og mennesker med nedsatt fysisk funksjonsevne (for eksempel bevisstløse personer).

Som helsehjelp regnes handlinger der målet er å forebygge, bevare helsen, stille diagnose, behandle eller rehabilitere, eller handlinger der målet er å gi pleie og omsorg.

Samtykkekompetanse vil si at pasienten har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensen av sine valg etter at tilstrekkelig informasjon er gitt. I pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3, andre avsnitt framgår det at samtykke ikke kan gis av «den som på grunn av psykiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket gjelder».

Samtykke kan gis uttrykkelig (for eksempel ved at pasienten sier han eller hun er villig) eller stilltiende (for eksempel at pasienten ikke sier noe, men strekker ut armen så det kan tas blodprøve).

Enkelte pasienter, som for eksempel er demente eller bevisstløse, har delvis eller mangler helt samtykkekompetanse. Det vil si at de ikke lenger har full innsikt i egen livssituasjon, og at de ikke forstår hva et samtykke vil si.

Avgjørelse om manglende samtykkekompetanse må dokumenteres skriftlig av den som yter helsehjelp, og avgjørelsen skal legges fram for pasienten og nærmeste pårørende.

Nærmeste pårørende og kvalifisert helsepersonell kan opplyse om hva pasienten ville ha ønsket av behandling, i saker som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten. Pårørendes opplysninger skal i slike tilfeller føres i journalen.

Hvem er pårørende?

Nærmeste pårørende er den som pasienten selv har oppgitt som sin nærmeste pårørende.

Dersom pasienten ikke har oppgitt pårørende, gjelder denne rekkefølgen: ektefelle (partner/samboer), myndige barn, foreldre, myndige søsken, besteforeldre, andre nære familiemedlemmer, verge eller hjelpeverge.

Pasienter kan gi skriftlig fullmakt til en pårørende eller en annen som skal bistå og hjelpe på alle trinn i behandlingsprosessen.

En slik fullmakt er gyldig også om den som undertegnet den, senere mister evnen til samtykke, for eksempel ved demens. Fullmakten bør spesifiseres med tanke på ansvarsområde og varighet, og utformes så tidlig som mulig i et sykdomsforløp.

Oppgave:

Har du opplevd pasienter med manglende samtykkekompetanse i praksis? Diskuter eksempler i klassen med utgangspunkt i pasient- og brukerrettighetsloven § 4 A.

Læringsressurser

Helsefagarbeideren som talerør for brukeren

SubjectEmne

Fagstoff