Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Sykepleie for helsefagarbeiderenChevronRight
  4. Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?ChevronRight
  5. Leie for hjerneslagpasienterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Leie for hjerneslagpasienter

Rett etter hjerneslaget vil den syke siden av kroppen være slapp. Senere vil det utvikle seg spastisitet . Dersom kroppen venner seg til de nye stillingene som lammelsen medfører, og leddene stivner, vil det oppstå kontrakturer . Allerede i det akutte stadiet av hjerneslaget er det derfor viktig å sette i gang tiltak for å forebygge kontrakturer.

Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan en hjerneslagpasient bør ligge i sideleie – lammet/syk side, sideleie – frisk side og ryggleie.

En hjerneslagrammet bør ligge på antidecubitusmadrass for å forebygge trykksår.

Sideleie – lammet eller syk side

  • Pasienten skal ha pute under hodet for å hindre at hodet kommer over mot den syke siden.
  • Pasienten legges bare halvveis over på syk side med en stor pute til støtte i ryggen.
  • Skulderleddet på syk side trekkes forsiktig frem.
  • Syk arm legges rett fremover fra pasienten.
  • En liten pute legges eventuellt under hånden og håndleddet for å forebygge ødemer.
  • Fingrene skal være strake og håndflaten vendt oppover.
  • Begge ben legges med en lett bøy i knærne.
  • Det friske benet skal hvile på en stor pute litt bakenfor det syke benet.
  • Dersom puten ikke dekker helt ned til ankelen, legges en egen pute under fot og ankel.

Sideleie – frisk side

  • Pasienten skal ha pute under hodet, men puten skal ikke være så stor at den forskyver hodet over mot syk side.
  • Pasienten skal ligge godt over på siden med en stor pute til støtte i ryggen.
  • Den syke skulderen trekkes forsiktig godt frem.
  • En stor pute legges under syk arm slik at armen kommer på nivå med skulderen.
  • Armen skal ligge rett fremover med en liten bøy i albueleddet.
  • Fingrene skal være strake og håndflaten skal være vendt ned.
  • Det friske benet strekkes ut.
  • Hoften på syk side trekkes forsiktig godt frem over friskt ben.
  • Det syke benet skal ha en liten bøy i kneet og hvile på en stor pute foran det friske benet.
  • Hvis det er nødvendig, skal forfoten støttes opp slik at pasienten ikke ligger i spissfot-stilling.

Ryggleie

  • To store puter legges i kryss i hodeenden på sengen.
  • Den puten som ligger mot syk side, skal ligge øverst for å støtte opp den syke skulderen.
  • Pasienten skal ha en liten pute under hodet slik at hodet ligger i midtstilling.
  • En stor pute legges under syk arm.
  • Armen legges strak med rette fingre, og håndflaten bør veksle på å vende oppover og nedover.
  • Sykt ben legges rett slik at kneskjell og ankel peker rett opp.
  • En liten pute kan legges under kne og ankel for å støtte opp.
  • En liten pute kan legges under syk hofte for å støtte opp.

Enkelte hjerneslagpasienter trenger hjelp til å snu seg i sengen. Under snuing er det viktig å tenke på det naturlige bevegelsesmønsteret og å skåne den armen som er lammet.

Snuing av pasient

  • Om mulig bør det være to pleiere til stede når en pasient skal snus.
  • Dersom det ikke er to pleiere, må sengegrinden på den siden pasienten skal snus mot, alltid være oppe.
  • Begge bena bøyes.
  • Pasienten bør folde hendene og holde dem rett opp.
  • Trekk aldri i syk arm.
  • Pasienten snus ved å vende ham bort.
  • Legg pasienten i leie slik tidligere beskrevet og illustrert.
  • Det finnes hjelpemidler som gjør forflytting enklere, for eksempel silkelaken og skli-madrasser.

Det finnes hjelpemidler som gjør forflytting enklere, for eksempel silkelaken og skli-madrasser.

Flytting fra seng til stol

  • Tenk ”kroppens naturlige bevegelsesmønster”.
  • Skån syk arm og skulder.
  • Det bør være to pleiere til stede ved forflytting fra seng til stol.
  • Pasienten legges over på syk side med det syke benet strukket og det friske benet bøyd.
  • Hjertebrettet på sengen heves.
  • Om man er to pleiere, konsentrerer én pleier seg om bena og én pleier seg om overkroppen.
  • Bena til pasienten hjelpes over sengekanten, og overkroppen rettes opp ved å støtte under syk arm og den friske hoftekammen.
  • Pasienten støttes godt og hjelpes på med sko.
  • Stol eller rullestol settes godt inntil sengen.
  • Pasienten lener seg forover og får bena godt i gulvet.
  • Bena bør, om mulig, plasseres litt innunder sengen slik at det blir lettere å få pasienten opp i stående stilling.
  • Pasienten plasserer sine armer rundt pleierens skuldre. Pleieren holder rundt pasientens skulderblader og klemmer sine knær rundt pasientens syke kne.
  • Pasientens sete løftes fra sengen.
  • Dreiing til stol foregår med den syke siden som akse.
  • Se til at pasienten sitter godt inne i stolen, og at syk arm hviler.

Heis kan benyttes ved forflytting, men da vil ikke forflyttingsprosessen i like stor grad bli en treningssituasjon for pasienten.

Svimmelhet og dårlig balanse kan være følgesymptomer for en hjerneslagpasient. Balanse er nødvendig for å sitte, stå og gå. Balansetrening er derfor et viktig ledd i rehabiliteringen.

Det finnes mange hjelpemidler som kan være hensiktsmessige i arbeidet med å trene opp mobiliteten til pasienten. Prekestol, rullator, krykker og stoler som gjør det enklere å reise seg, er bare noen eksempler. Fysioterapeut vil i samarbeid med ergoterapeut foreslå og prøve ut ulike hjelpemidler.

Eksempel på tiltak som kan fremme kvalitet på søvn og hvile

  • god liggestilling
  • hjelp til snuing flere ganger hver natt
  • godt utluftet rom
  • behagelig romtemperatur
  • dempet belysning smertefrihet
  • ringeklokke tilgjengelig
  • trygghetsfølelse

Rehabilitering etter hjerneslag er krevende for pasienten. For å samle krefter er det derfor viktig at pasienten får god kvalitet på søvn og hvile.

Utfordring til deg

Beskriv hvorfor det er viktig at du som helsefagarbeider er bevisst på hvordan en pasient med hjerneslag og hemiplegi skal ligge?

Læringsressurser

Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter