Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Bevegelsesapparatet - sykdom og plagerChevronRight
  5. OsteoporoseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Osteoporose

Osteoporose (beinskjørhet) er en tilstand der knoklene i kroppen har lett for å brekke eller bøye seg. Dette kommer av at beinmassen i kroppen er redusert, og beinstrukturen er endret. Når massen av beinvev kommer under en viss verdi, kalles tilstanden osteoporose.

Osteoporose vist i skjelett. Foto.

Ved osteoporose blir knoklene mer porøse. De blir derfor svakere, og det oppstår lettere brudd (frakturer). Årlig brekker ca. 9000 voksne mennesker hoften, ca. 5000 mennesker brekker håndleddet, og mange rammes av kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd i ryggvirvlene). Bruddene skyldes i stor grad osteoporose. Trolig koster osteoporose det norske samfunnet om lag to milliarder kroner årlig. Sosial- og helsedirektoratet har derfor utviklet en nasjonal handlingsplan og nasjonale retningslinjer for å forebygge osteoporose og osteoporotiske brudd.

Her er en film om osteoporose:

Osteoporose er ikke bare en sykdom som rammer gamle damer. Både menn og yngre kvinner kan ha lav beinmasse. Fordi levealderen i befolkninga har økt, og på grunn av endret livsstil, øker også tallet på mennesker med osteoporose.

Vi bygger opp beinmassen vår i barne- og ungdomsåra gjennom fysisk aktivitet og et næringsrikt kosthold. Lavere fysisk aktivitet i befolkningen og et mer usunt kosthold er med på å øke antallet mennesker med osteoporose.

Årsaker til osteoporose

Det er de cellene som kalles osteoblaster, som står for nydannelsen av beinvevet. Cellene som kalles osteoklaster, bryter ned beinvevet. I barne- og ungdomsåra dominerer osteoblastene, mens seinere holder de to celletypene hverandre i sjakk. Fra 30- til 35-årsalderen tar osteoklastene overhånd, og beinvevet begynner å svinne.

Osteoporose er en del av den naturlige aldringsprosessen. Beintettheten hos en 70-åring er ca to tredjedeler av beintettheten til en 30-åring.

Når beintettheten reduseres, blir også knoklene svakere. Vi får da lettere bruddskader fra slag og fall. I tillegg heles bruddene langsommere fordi kalsiummengden i skjelettet er redusert.

Faktorer som gir økt risiko for osteoporose

Kjønn: Kvinner har i utgangspunktet lavere beintetthet enn menn. En av to norske kvinner over 50 år vil oppleve osteoporotiske brudd. Kvinner som røyker, har lavere østrogennivå i kroppen enn ikke-røykende kvinner, og de er derfor mer utsatte for osteoporose.

Arv: Vi har større risiko for å utvikle osteoporose dersom mor eller bestemor har osteoporose.

Lav KMI, undervekt: Feilernæring påvirker beintettheten. Lite fett på kroppen gir mindre polstring ved fall. Østrogen lagres i fett, og er fettlageret lite, er det også lite østrogen.

Lavt kalsiuminntak: 99 prosent av skjelettet består av kalsium. Kalsium er en av de viktigste byggesteinene for å danne nytt beinvev, og det er nødvendig for at skjelettet skal vokse og utvikle seg.

Lavt inntak av D-vitamin: D-vitamin er nødvendig for oppsuging av kalsium, for normalt kalsiuminnhold i blodet, for å bygge opp beinvevet i skjelettet, og for normalt beinstoffskifte.

Fysisk inaktivitet: Lite fysisk aktivitet reduserer gradvis beintettheten.

Røyking: Stoffer i sigarettrøyk reduserer til en viss grad aktiviteten til de cellene som produserer nytt beinvev.

Høyt alkoholforbruk: Drikker du mye alkohol, har du større risiko for både å falle og for å få feilernæring.

Bruk av medisiner: Langvarig bruk av steroider øker nedbrytingen av beinvevet. Andre medisiner som kan påvirke beintettheten, er thyroxin, antiepileptika, langvarig bruk av heparin og visse legemidler som brukes ved kreftbehandling.

Tidlig overgangsalder og uregelmessig menstruasjon: Hormonet østrogen påvirker balansen mellom nydannelsen av beinmasse og nedbrytingen av beinmasse fordi det virker inn på osteoblastene og osteoklastene. Når nivået av østrogen synker ved overgangsalderen eller ved hormonforstyrrelser, påvirker det nedbrytingen av beinmassen.

Sykdommer i fordøyelseskanalen: Cøliaki, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt fører til at opptaket av kalsium og D-vitamin i tarmen blir redusert.

Tilstander eller sykdommer som gir økt falltendens: Med alderen svekkes synet, og sykdommer som Parkinsons sykdom, artrose, og hypertensjon (økt blodtrykk) kan føre til at pasientene blir mer ustø.

Etnisk tilhørighet: Hvite europeiske og amerikanske kvinner har økt risiko for osteoporose.

Å stille diagnosen osteoporose

For å diagnostisere osteoporose kan vi måle beintettheten med spesielle røntgenbaserte målemetoder. En slik beintetthetsmåling bestemmer hvor sterke knoklene er, og om det er risiko for beinbrudd.

Vi kan også oppdage osteoporose ved hjelp av vanlig røntgen. Da ser vi at kontrasten mellom beinvevet og annet vev mindre enn normalt. Kontrastene vises først når 20–60 prosent av beinmassen er borte.

En CT- eller en ultralyd-undersøkelse kan også påvise osteoporotiske forandringer i beinvevet.

Det blir ofte tatt ulike blodprøver for å kartlegge eventuelle underliggende årsaker til osteoporose.

Symptomer på osteoporose

Osteoporose gir ikke symptomer i seg selv, men oppdages gjerne når pasienten får et brudd (fraktur). Vi får som oftest osteoporotiske brudd i hoften, håndleddet eller i ryggvirvlene. Men vi kan ha osteoporose i hele skjelettet.

En pasient med osteoporose kan få kortere rygg som blir krummet fordi ryggvirvlene blir flatere.

Når en pasient har osteoporose, er det komplikasjonene til tilstanden som gir pasienten symptomer og plager. Risikoen for beinbrudd øker, og med tilstanden følger kroniske smerter. Etter brudd og ved kroniske smerter kan pasienten oppleve funksjonstap, og det kan også føre til at pasienten føler at livskvaliteten blir dårligere.

Ved kompresjonsbrudd er det ikke mulig å sette på plass bruddendene slik som ved for eksempel brudd i håndleddet. Dette kan føre til at bruddendene ikke gror sammen på en god måte, og belastningen øker på muskelfester og ledd. Belastningen på ryggsøylen blir feil, og det oppstår spenninger i muskulatur og leddbånd. Dette gir pasienten kroniske smerter og en tretthetsfølelse i ryggen.

Behandling av osteoporose

Osteoporose kan ikke helbredes, men det er til en viss grad mulig å forebygge ytterligere tap av beinvev.

Dette kan vi gjøre på forskjellige måter:

– Ta medikamenter: Visse legemidler kan redusere aktiviteten til de beincellene som virker ødeleggende på beinmassen. Kvinner i risikogrupper får østrogenbehandling.

– Ta tilskudd av kalsium: Kalsium finnes i både pulver, tyggetabletter, brusetabletter og i tablettform. Vi bør ta kalsiumtilskuddet i forbindelse med måltider for å få maksimal oppsuging fra tarmen. Det finnes også matvarer som er rike på kalsium.

– Ta tilskudd av D-vitamin: Sollys gjør at huda produserer D-vitamin. 15 minutter med sollys hver døgn anbefales. D-vitaminer kan kjøpes som tabletter. Visse matvarer er rike på D-vitaminer.

– Øke den fysiske aktiviteten: Vi styrker skjelettet og bedrer balansen.

– Slutte å røyke

Redusere alkoholinntaket

– Fallforebyggende tiltak

– Spise energirik kost: Vi forebygger lav BMI.

Læringsressurser

Bevegelsesapparatet - sykdom og plager