Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Sirkulasjonsystemet og sykdomChevronRight
  5. Angina pectorisChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Angina pectoris

Angina pectoris er den medisinske betegnelsen på en smerte som utløses fra hjertet. Årsaken er utilstrekkelig blodtilførsel til en del av hjertemuskulaturen, som dermed får for lite surstoff. På norsk brukes betegnelsen hjertekrampe. Direkte oversatt betyr angina pectoris «tranghet i brystet».

Tegning over hjertets oppbygning med navn. Illustrasjon.

Angina kan være uttrykk for sykdom i hjertet, men tilstanden kan også være tegn på at pasienten er i ferd med å utvikle sykdom i hjertet.

Angina pectoris vil arte seg ulikt hos ulike pasienter. Symptomene vil for eksempel avhenge av hvilket område i hjertet som får utilstrekkelig blodtilførsel, og hvor liten blodtilførselen er.

Symptomer

Ved fysisk aktivitet vil energiomsetningen i hjertet øke, og det oppstår en uballanse mellom oksygentilførselen og oksygenbehovet. Dette utløser symptomene.

  • Utløst av fysisk aktivitet oppstår plutselig innsettende brystsmerter bak brystbeinet. Smertene beskrives som klemmende, og de stråler ofte ut i venstre arm eller opp i halsen. Smertene forsvinner som regel ved hvile. Når behovet for oksygen i hjertemuskelen øker ved anstrengelser, kommer det ikke nok blod gjennom de trange årene, og det blir «krampe» i hjertet. Smertene kan også utløses rett etter måltid og i kaldt vær.
  • Ved angina pectoris blir det vanskelig å trekke pusten, og pasienten opplever å få dyspné (pustevansker) fordi hjertets pumpeevne for en periode blir dårligere.
  • Noen pasienter får kvalme under angina-anfall. Kvalme oppstår som et følgesymptom til smerter.
  • Pasienten kan også bli kaldsvett og få klam hud. Dette er symptomer som forteller at det er feil i kroppens sirkulasjonssystem.
  • Redsel eller angst er naturlig når det oppstår smerter i brystet.

Årsaker

Det finnes flere årsaker til angina pectoris. Den vanligste er aterosklerose. Det vil si at fettavleiringer i blodårene hindrer blodstrømmen i karene til hjertet helt eller delvis. En blodpropp eller en ytre påkjenning som klemmer sammen en arterie til hjerte kan også gi anginasmerter. Andre årsaker kan være betennelse eller skade på en av blodårene til hjertet eller at blodet inneholder for lite oksygen som følge av alvorlig blodtap eller anemi.

Å stille diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens anamnese og en klinisk undersøkelse. EKG (elektrokardiogram) under angina-anfall kan vise et mønster som tyder på dårlig blodtilførsel. Ved mistanke om angina pectoris tas det belastnings-EKG. Det er EKG tatt mens pasienten for eksempel sykler på ergometersykkel. Ved alvorlig angina pectoris kan det utføres angiografi av hjertet. Ved angiografi sprøytes kontrastvæske inn i blodårene til hjertemuskelen, og dermed kartlegges eventuelle tilstopninger eller forsnevringer i blodårene.

Behandling

Behandlingen ved angina pectoris går ut på å stanse selve angina-anfallet og forebygge nye anfall.

Ved anginasmerter brukes medikamentet nitroglyserin. Nitroglyserin virker avslappende på hjertemuskelen og fører til at muskelcellene utvider seg slik at blodtilførselen bedres. Medikamentet tas som spray eller som en tablett under tungen (resoriblett). De virker raskt og gir smertefrihet i løpet av få minutter. Nitroglyserin fås også som plaster til forebyggende behandling.

For å forebygge angina-anfall benyttes ulike medikamenter som bedrer oksygentilførselen til hjertet. Ytterligere avleiringer av blodårene til hjertet forebygges ved kolesterolsenkende medikamenter eller ved endring av kosthold.

Dersom pasienten opplever hyppige angina-anfall eller har ustabil angina, vurderes kirurgisk behandling. Da foretas det en såkalt PCI, det vil si en utblokking av blodårene, eller en ACB-operasjon, der blodårene til hjertet skiftes ut.

Pasienter med angina pectoris er disponert for å få hjerteinfarkt etter noen år. Det er derfor viktig å forebygge angina-anfall for å begrense faren for utvikling av hjerteinfarkt.

Forebyggende tiltak er å slutte å røyke, redusere overvekt, være i fysisk aktivitet og behandle eventuelt høyt blodtrykk.

En oppsummering

  • Angina pectoris kalles også hjertekrampe.
  • Aterosklerose er den vanligste årsaken til angina pectoris.
  • Krampene i hjertet utløses ved fysisk aktivitet og avtar i hvile.
  • Inntak av Nitroglyserin vil lindre smertene.
  • En pasient med angina pectoris bør endre livsstilen til et ”hjerte-vennlig levesett”.
  • 80 % av dem som får angina pectoris i arbeidsfør alder kommer tilbake i full jobb.
  • Hvis pasienten ikke endrer levesett og tar forholdsregler kan angina pectoris øke risikoen for hjerteinfarkt.

Ord du bør kunne

anamnese = sykehistorie

EKG = elektrokardiogram

angina pectoris = hjertekrampe

Utfordringer til deg

  1. Beskriv smertene man kan få ved angina pectoris.
  2. Hva kan utløse disse smertene? Begrunn svaret.
  3. Beskriv hva aterosklerose er.
  4. Hvilke undersøkelser gjøres for å finne ut om en person har angina pectoris?
  5. Forklar hva undersøkelsene går ut på.
  6. Hvilken behandling får en pasient med angina pectoris?
  7. Hvorfor er det er viktig at en person som har angina pectoris, kommer under behandling?
  8. Beskriv forskjellen på symptomene ved angina pectoris og hjerteinfarkt.

Læringsressurser

Sirkulasjonsystemet og sykdom

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter