Samme virkelighet, ulike oppfatninger

Den som har sett en bilulykke, har opplevd hvor forskjellig ulike øyenvitner forteller om det de så. Vi finner knapt to mennesker som betrakter og beskriver den samme virkeligheten likt.

Ulike oppfatninger kommer dels av at vi har begrenset kapasitet til å motta og bearbeide informasjon, dels av at vi tolker den ulikt. Variasjonen fra person til person fører til at vi – hver på vår måte – danner oss ulike oppfatninger av mennesker og hendelser.

Sansing og persepsjon

Våre sanseinntrykk (syn, hørsel, lukt, smak, bevegelse) blir formidlet via nervesystemet og til hjernen. Her blir inntrykkene bearbeidet, fortolket og sammenstilt til en meningsfull helhet.

Psykologene kaller dette persepsjon, som kommer av det latinske ordet perseptio, som betyr «fornemmelse, forestilling, sansning». Å persipere betyr «å oppfatte».

Gjennom persepsjon bygger vi selvbildet vårt og oppfatningen vi har av andre mennesker og omgivelser. Psykologene beskriver persepsjon som både en aktiv og en passiv prosess.

Aktiviteten består av:

1. Seleksjon (utvelging): Bare en del av sanseinntrykkene blir valgt ut til videre behandling. Det er begrenset hva vi kan oppfatte om gangen, og vi må derfor gjøre et utvalg.
2. Organisering: Vi oppfatter sanseinntrykkene som helheter og mønstre. En regelmessig banking blir lett oppfattet som en rytme.
3. Utfylling: Vi har en tendens til å omskape noe ufullstendig til noe vi oppfatter som fullstendig eller helhetlig. Når vi ser greiner og en stamme, kaller vi det et tre. Når vi hører en enkelt tone eller en strofe, kaller vi det en melodi.

Mange av oss tar sanseinntrykk og tolkninger av dem for gitt, og vi tenker ikke alltid over hvorfor og hvordan vi får bestemte oppfatninger – eller om denne oppfatningen stemmer med virkeligheten. Vi tror på noen mennesker og mistror andre. Vi får sympatier og antipatier uten at vi alltid forstår hvorfor.