Hopp til innhold

  1. Home
  2. SamfunnsfagChevronRight
  3. Internasjonale forholdChevronRight
  4. Konflikter og menneskerettigheterChevronRight
  5. NATO, North Atlantic Treaty OrganizationChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

NATO, North Atlantic Treaty Organization

Etter andre verdenskrig diskuterte politikere i mange europeiske land hvordan man kunne unngå en ny storkrig. Ut fra tanken om at sammen står vi sterkere, ble ideen om et forsvarsforbund drøftet. I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon.

NATO-flagget. Foto.

Organisasjonen blir ledet av en generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Norges tidligere statsminister Jens Stoltenberg har vært generalsekretær i NATO siden 2014. Han er den trettende i rekken. Når medlemslandene i NATO diskuterer viktige saker, holder de ikke avstemninger for å avgjøre saken, men prøver å finne et alternativ som alle kan gå med på, det vil si at de diskuterer seg fram til konsensus.

I 1950-årene kom tre nye land til, og i 1982 ble Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gikk en rekke østeuropeiske stater ut av Warszawapakten og ble medlemmer av NATO. I 2016 teller NATO 28 medlemsland.

§ 5

I paragraf 5 i NATOs vedtekter står det at et angrep på én stat må betraktes som et angrep på alle medlemsstatene. Derfor er alle stater forpliktet til å bidra dersom en medlemsstat blir angrepet militært og trenger hjelp. 11. september 2001 ble USA rammet av et terrorangrep der fire kaprede passasjerfly ble styrtet, og tre av dem gjorde enorme skader. Landets daværende president, George W. Bush, erklærte at dette var et angrep på landet, og at USA fra nå av var i krig. Det førte blant annet til at norske overvåkningsfly gikk på vingene og patruljerte USAs østkyst i dagene etter angrepet.

Warszawapakten

Som en følge av at NATO ble dannet, opprettet Sovjetunionen, sammen med en rekke østblokkland, en tilsvarende militær organisasjon, Warszawapakten, oppkalt etter den polske hovedstaden der pakten ble signert. Felles for de landene som ble med i Warszawapakten, var at alle lå som en buffer mellom Sovjetunionen og Vest-Europa. Og alle landene ble styrt etter samme ideologi som Sovjetunionen, nemlig gjennom et kommunistisk ettpartisystem.

Terrorbalanse

Spenningen mellom stormaktene USA og Sovjetunionen økte i 1950-årene. Koreakrigen og seinere Vietnamkrigen forsterket den kalde krigen. Både i øst og vest var det atomvåpen nok til å kunne utslette motparten over hundre ganger. De rakettene med lengst rekkevidde kunne allerede i 1960-årene treffe mål sentralt i USA eller i Sovjetunionen på under en halv time. Frykten for at konflikten skulle eskalere og føre til en atomkrig som utslettet jorda, var en del av dagliglivet under den kalde krigen. Det at et angrep kan bli fatalt også for den som angriper, kaller vi terrorbalanse.

For å opprettholde en sterk militær beredskap plasserte NATO det nordlige kommandosenteret sitt på Kolsås i Bærum utenfor Oslo. Herfra ble hele nordområdet og Barentshavet overvåket døgnet rundt.

Læringsressurser

Konflikter og menneskerettigheter