1. Home
  2. SamfunnsfagChevronRight
  3. Politikk og demokratiChevronRight
  4. Det demokratiske systemet i NorgeChevronRight
  5. RegjeringenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Regjeringen

Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. Den som leder en regjering, kaller vi statsminister. Statsministeren peker ut hvem som skal sitte i regjeringen. Medlemmene av regjeringen kalles statsråder eller ministre – ordene har samme betydning.

Kong Harald og kronprins Haakon holder statsråd på Slottet med den påtroppende regjeringen Solberg i 2013. Foto.

Hver statsråd har ansvar for et fagområde, et departement. Utenriksdepartementet ledes for eksempel av utenriksministeren, fiskeridepartementet ledes av fiskeriministeren osv.

Regjeringen styrer landet, setter i verk de lovene som Stortinget vedtar, og foreslår et statsbudsjett for det kommende året. Et slikt budsjett forteller noe om hvilke inntekter regjeringen forventer seg, og hvilke utgifter regjeringen prioriterer i det kommende året. Regjeringen møtes til vanlig hver fredag kl. 10.00 hos Kongen i statsråd. Her signerer kongen de lovene og vedtakene som regjeringen har vedtatt. En regjering styrer i én valgperiode (4 år), med mindre Stortinget ikke aktivt stemmer for at de ikke lengre har tillit til regjeringen.

Fire typer regjering

En regjering kan bare gjennomføre politikken sin hvis det er flertall i Stortinget for forslagene deres. Regjeringen kan enten være en mindretallsregjering eller en flertallsregjering. Flertallsregjering er den enkleste modellen. Det innebærer at det partiet eller de partiene som danner regjering, har mer enn halvparten av representantene på Stortinget. Regjeringen kan da lett få flertall for sin politikk. Den rødgrønne regjeringen som styrte Norge fra 2005 til 2013, er et eksempel på en slik regjering.

En mindretallsregjering har mindre enn halvparten av stortingsrepresentantene bak seg. Det vil si at regjeringen må søke støtte blant opposisjonspolitikerne på Stortinget for å få flertall for de forslagene de ønsker å få igjennom. I praksis betyr dette ofte at det er vanskeligere å få sakene igjennom i Stortinget, og at regjeringspartiene må forhandle med andre partier fra sak til sak. Regjeringen Solberg, som har sittet siden 2013, er et eksempel på en mindretallsregjering. Den består av Høyre og Fremskrittspartiet og er avhengig av støtte fra andre partier, som oftest Kristelig Folkeparti og Venstre, som de har en samarbeidsavtale med. Regjeringer som er avhengig av andre partier på Stortinget på denne måten, er mindre sterke enn regjeringer som har et flertall av stortingsrepresentantene bak seg. Tilsvarende har Stortinget mer makt når regjeringen er en mindretallsregjering.

I 1950-årene dannet Arbeiderpartiet, ledet av Einar Gerhardsen, regjering uten samarbeid med andre partier. En slik regjering kaller vi ettpartiregjering. Etter dette har ikke noe enkelt parti hatt flertall bak seg på Stortinget alene. Når flere partier går sammen om å danne regjering, kaller vi det koalisjonsregjering. Siden 2001 har Norge bare hatt koalisjonsregjeringer. I en koalisjon skal forskjellige partier med forskjellig politikk prøve å bli enige. Det skjer vanligvis i forhandlinger som fører fram til en samarbeidserklæring, som ligger til grunn for det kommende regjeringsarbeidet.

Læringsressurser

Det demokratiske systemet i Norge

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Din fylkeskommune

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgave til kommunestyre- og fylkestingsvalg

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til Riksforsamlinga: om valgordningen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff