Hopp til innhold

  1. Home
  2. Naturfag PåbyggChevronRight
  3. Bærekraftig utviklingChevronRight
  4. PopulasjonsutviklingChevronRight
  5. Biologisk mangfoldChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold er mangfoldet av alt liv som finnes på jorda. Det handler ikke bare om artene, men også om variasjon i det genetiske mangfoldet innen artsgruppene og om mangfoldet av leveområder som artene lever i.

FooterHeaderIconFooter iconLK20FooterHeaderIconFooter iconLK06

Genetisk mangfold gjør at arter kan tilpasse seg

Det er genetisk variasjon innen en art fordi individene har ulike utgaver av samme gen. Denne variasjonen gjør at en populasjon lettere kan tilpasse seg til endringer i miljøet.

Individene i to populasjoner av samme art kan være ulike fordi de har tilpasset seg ulike miljøer. Populasjoner av en art som lever isolert fra hverandre, kan etter svært lang tid tilpasse seg til forskjellige miljøer og utvikle seg til ulike arter.

Bilde av ulike ørreter. Foto.
Forskjellige ørretstammer som lever fysisk atskilt fra hverandre, vil utvikle seg forskjellig.

Genetisk mangfold er nødvendig for at en art skal overleve på sikt. Store bestander har oftest flere genvarianter, som gjør dem mer robuste til å tåle miljøforandringer, mens små bestander med innavl er mer sårbare.

Artsmangfold er summen av alle arter

En art blir gjerne definert som organismer som kan formere seg med hverandre og få forplantingsdyktig avkom. Det er registrert 44 000 arter i norsk natur, men det reelle tallet er nærmere 60 000, ifølge Artsdatabanken.

På verdensbasis er det i dag registrert nær 2 millioner arter, men man tror det kan være så mange som 13–14 millioner. Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som finnes i et område.

Mangfold i leveområder gir rom for mange arter

Ulike naturtyper eller økosystemer gir ulike livsvilkår for artene som lever der. som rødreven kan leve i mange ulike miljø. Andre arter, slik som fjellreven, er spesialister og kan bare leve på steder med bestemte livsbetingelser.

BIlde av en fjellrev. Foto.
Fjellrev er eksempel på en art som er tilpasset til å leve på fjellet.

Noen naturtyper er svært artsrike, slik som urskog, mens andre naturtyper har få arter. Jo lengre tid en naturtype har hatt til å utvikle seg, jo større artsmangfold finner vi der.

Variasjon i naturtyper gir levevilkår for et mangfold av arter.

Hvorfor skal vi ta vare på det biologiske mangfoldet?

Det biologiske mangfoldet har en egenverdi, samtidig som det skaper alle de funksjonelle økosystemene vi kjenner. Mangfoldet er en forutsetning for menneskenes trivsel og velvære.

Bilde av en veps. Foto.
Alle arter har sin plass i økosystemet – også vepsen!

Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen. Planter som gir oss mat og medisiner, materialer til klær, møbler og bygninger, stammer fra viltvoksende arter i naturen.

Argumenter for hvorfor vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet:

  • Egenverdi: Det biologiske mangfoldet vi har i dag, har utviklet seg gjennom millioner av år. Vi har en etisk og moralsk plikt til å bevare det for kommende generasjoner.
  • Friluftsliv, rekreasjon og trivsel: Mulighet for å ferdes i vakker, vill og uberørt natur med et variert plante- og dyreliv betyr mye for trivsel og velvære. Alle arter har sin rolle i det økologiske samspillet, og den genetiske variasjonen er viktig for å takle framtidige endringer i miljøet.
  • Indirekte bruksverdi: Eksempler er at myrer hemmer flom, regnskog produserer mye oksygen, og sandmorener renser vann.
  • Direkte bruksverdi: Det naturlige mangfoldet er kilde til mat, brensel, medisiner, byggemateriale og klær.
  • Potensiell verdi: Framtida vil gi oss muligheter som ikke er kjent eller utnyttet i dag. Dette kan være både direkte og indirekte verdier.

Arealinngrep og klimaendringer truer mangfoldet

Arealendringer

Arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold. Noen arter er avhengige av å flytte på seg, og de er dermed ekstra sårbare for den oppdelingen av leveområder som arealinngrep fører til.

Avskoging, gjengroing, nedbygging, oppdemming, drenering og oppdyrking er eksempler på hvordan vi endrer naturtyper og arters levevilkår.

Klimaendringer

FNs klimapanel mener at 20–30 prosent av alle arter står i fare for å dø ut på grunn av klimaendringer. Når temperaturer og nedbørsmønstre endrer seg, vil arter forsøke å tilpasse seg ved å flytte til andre områder. Arter som ikke klarer å flytte på seg, eller som ikke har noe sted å dra til, kan dø ut.

Andre faktorer

Forurensning, overhøsting og fremmede arter er andre faktorer som påvirker naturmangfoldet.

Hvordan kan vi ta vare på det biologiske mangfoldet?

Diskuter:

  • Det finnes mange ulike arter på jorda. Er det så farlig om en art forsvinner? Hvilke konsekvenser kan det få om en art dør ut?
  • I teksten over er det flere argumenter for hvorfor vi skal bevare det biologiske mangfoldet. Er det noen argumenter som er viktigere enn andre? Hvilket argument synes dere er viktigst?
  • Er det noen arter det er viktigere å ta vare på enn andre?
  • Hva slags konsekvenser kan klimaendringer få for det biologiske mangfoldet?
  • Kjenner dere til trusler mot det biologiske mangfoldet i deres nærmiljø?

Kilder

Artsdatabanken (2016, 30. juni). Hvor mange arter finnes i Norge? Hentet 20. mars 2020 fra https://www.artsdatabanken.no/Pages/205713/Hvor_mange_arter_finnes_i

Sist oppdatert 07.01.2019
Tekst: Ragnhild Kjeldsen, Kristin Bøhle og Svein Gunnar Råen (CC BY-SA)

Læringsressurser

Populasjonsutvikling

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?