Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. KommunikasjonChevronRight
  5. Makt og kommunikasjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Makt og kommunikasjon

God kommunikasjon handler også om å være klar over hvem som har kontroll over situasjonen. Makt kan påvirke hva du kan snakke om, hvordan det du sier blir oppfattet, og om du i det hele tatt blir hørt.

Politi i uniform står foran ei tavle i et klasserom og snakker. Foto.
Tror du elevene ville oppfattet det politikvinnen sier annerledes om hun ikke hadde på seg uniform?

Har du noen gang tenkt over at det ikke bare er hva du sier eller hvordan du sier det, som betyr noe, men også hvem du og samtalepartneren din er? I kommunikasjon med andre vil makt være noe som kan påvirke samhandlingen. Hvilken kontroll dere har over situasjonen, kan henge sammen med maktforholdet mellom dere.

Et eksempel er i klasserommet, der læreren i sin rolle har mer makt, og dermed mer kontroll over situasjonen enn elevene.

Makt er ikke nødvendigvis noe negativt. Vi kan trenge makt for å få ordnede forhold, enten det er hjemme, på skolen, eller i en jobbsituasjon. Hva hadde skjedd i klasserommet hvis ikke læreren ledet arbeidet?

Tenk over

  • Hvordan påvirker maktforholdet i klasserommet kommunikasjonen mellom lærer og elev? Hva kan du som elev ikke si til en lærer?
  • Kan du tenke på situasjoner der du har hatt mer makt enn den du kommuniserte med? Kom med et eksempel.

Ressurser gir deg makt i kommunikasjonen

Hvor mye makt du har, er også avhengig av hvilke ressurser du har kontroll over. Ressurser kan være alt fra penger og eiendom, til ansatte, venner, kultur og kunnskap.

Kulturforskjeller

Hvem du kommuniserer med, avgjør om disse ressursene gir deg makt. For eksempel kan variasjon i talespråket i England være et tegn på hvilken sosial klasse du tilhører. En svenske vil kanskje ikke oppfatte nyansene som viser klassetilhørighet hos britene, og da vil ikke dette påvirke maktforholdet mellom dem.

Et annet eksempel er at dialekter har høy status i Norge, der det blir sett på som en kulturell ressurs, mens i andre land kan det å snakke dialekt gi deg lavere status i noen situasjoner.

Tenk over:

  • Hvilke ord, talemåter eller tonefall i ditt talemål kan signalisere klassetilhørighet?
  • Hvem har makt i kommunikasjonen i familien din? Hva slags ressurser har de?

Klær er også kommunikasjon

Også klesdrakt og symboler kan representere makt, og kan påvirke kommunikasjonen. På jobb kan hva du har på deg si mye for autoriteten din. En uniform gir deg en tydelig definert rolle, og den statusen som følger med rollen, gir deg makt.

Men også i yrker der du ikke går med uniform, kan klærne dine gi deg mer eller mindre autoritet. Da er det andre signaler som kan bety noe: hvor dyre klærne er, om de de passer til anledningen, er moteriktige, eller om de er skitne og sjuskete.

Tenk over:

  • Hvordan vil en kunde, bruker eller samarbeidspartner på jobb oppfatte deg om du har på deg skitne og hullete klær?
  • Hvordan påvirker politiuniformen deg når du møter politiet?

Normer er spilleregler for samhandling

Har du tenkt over at det finnes uskrevne spilleregler for hvordan vi oppfører oss? Disse kaller vi normer. Det er viktig å vite hva som er normene for kommunikasjon i den situasjonen du er i, for da har du større mulighet for å nå frem med budskapet ditt. De som har mest makt i en organisasjon eller en gruppe, er ofte de som bestemmer spillereglene.

Kommunikasjon som ekskluderer

Et eksempel kan være at de som har makt i en gruppe bruker intern humor med referanser som en som er ny i gruppen, ikke vil forstå. Da føler du deg dum, fordi du ikke forstår spillereglene for hva som er morsomt. Vi snakker ofte om stammespråk når grupper har sin egen måte å kommunisere på. Dette kan styrke samholdet i gruppa, men forsterker følelsen av å være utenfor for andre.

Tenk over:

  • Hvem bestemte de uformelle spillereglene i klassen i barneskolen?
  • Har du eksempler på grupper som har sitt eget "språk"? Hvordan kan andre delta i samtalen deres?
  • Hvordan kan vi få til et klassemiljø eller et arbeidsmiljø der alle har en mulighet til å forstå og beherske normene for kommunikasjon?
Kvinne med rød tape over munnen som hysjer med fingeren. Foto.
Blir alle stemmer hørt i de sosiale gruppene vi er en del av?

Makt og kjønn i arbeidslivet

Mange av spillereglene på arbeidsplassen har tidligere vært definert av menn, siden de lenge dominerte i arbeidslivet. Kjønnsroller, som gjør at vi har forskjellige forventninger til hvordan menn og kvinner skal oppføre seg, kan også gjøre at kvinner og menn kommuniserer på forskjellige måter.

Kvinnespråk og mannsspråk?

Forskning har vist slike forskjeller i hvordan menn og kvinner bruker språket. Språkforsker Helene Uri sammenfatter forskjellene i kvinnespråk og mannsspråk med at kvinner bruker språket til å opprettholde sin plass i ei gruppe, mens menn prater for å styrke sin plass. (Uri, 2005).

Et eksempel på dette kan være at kvinner vil fokusere på å vise at de støtter et forslag fra en kollega i et møte, mens en mann heller vil prøve å komme med sitt eget forslag.

Tenk over og diskuter:

  • Hva slags eksempler har du fra din hverdag som støtter eller motbeviser det Helene Uri sier om mannsspråk og kvinnespråk?.
  • I hvilke områder i samfunnet kan kvinnespråket gi mer makt?

Språk kan skape ulikhet

Vi har mange regler og lover som skal sikre at vi har likestilling i samfunn- og arbeidsliv, både når det gjelder kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell legning. Men ulikhetene kan opprettholdes og forsterkes i samhandling og kommunikasjon, uten at vi opplever eller oppfatter at formelle regler og lover blir brutt.

Hva kan jeg gjøre med det?

Det viktigste du kan gjøre, er å være bevisst på hvordan du og andre bruker språket til å opprettholde og skape maktrelasjoner. Da kan du både endre din egen oppførsel, og du kan oppdage og varsle om språkbruk som virker negativt inn på deg selv eller andre.

Tenk over og skriv ned:

  • Har du noen gang opplevd å føle deg underlegen i en jobbsituasjon på grunn av måten du har blitt snakket til? Kom med et eksempel.
  • Hva kan du gjøre om dette skjer?
  • Kan du tenke på en situasjon der du kan ha fått noen andre til å føle seg underlegne på grunn av måten du snakket til dem på? Forklar hva som skjedde.

Kilder

Statistisk Sentralbyrå. (2017). Fakta om likestilling. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling


Uri, H. (2005, oktober 24. ). Hører du ikke hva jeg sier? Om språk og kjønn. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_horer-du-ikke-hva-jeg-sier__-om-sprak-og-kjonn-1.1656293


Læringsressurser

Kommunikasjon

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter