1. Home
  2. ElektrofagChevronRight
  3. MaskininstallasjonerChevronRight
  4. Varme og varmestyringChevronRight
  5. Varmestyring i boligChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Varmestyring i bolig

Hensikten med og bakgrunnen for varmestyring i en bolig er selvfølgelig å opprettholde en behagelig temperatur. Det finnes mange måter å gjøre dette på.

Termostat

Det mest brukte i dag er termostat. Termostaten regulerer varmen etter behovet i det aktuelle rommet.

Mer informasjon om Termostat

Reguleringsvender

Videre har vi reguleringsvender. Denne typen styring er nok ikke den mest brukte i dag, men vi kan ofte komme bort i denne i litt eldre hus.

Man bruker reguleringsvendere for å styre varmekabler, reflektorovn og varmtvannsbereder. Det forutsettes at alle disse komponentene har to elementer. Det finnes også andre reguleringsvendere, som for eksempel styrer platene på en komfyr.

Reguleringsvender er ikke den formen for varmestyring som er mest brukt i dag, men det finnes mange slike "i de tusen hjem".

Reguleringsvenderen er bygd slik at den legger varmeelementene i et visst mønster i de forskjellige trinn. Reguleringsvenderen har 4 trinn (0-1-2-3). I trinn 0 utvikles ingen effekt, i trinn 1 utvikles liten effekt, i trinn 2 større effekt og i trinn 3 størst effekt. Dette bestemmes av hvordan elementene i reguleringsvenderen legges.

Reguleringsvenderens oppbygging

Reguleringsvender nr. 9

Nr. 9 brukes til å styre varme, der varmekilden består av 2 like elementer. I reguleringsvender nr 9 legges elementene slik:

Reguleringsvender nr.9
  • I trinn 1 ligger elementene i serie. Da utvikles det mest motstand, og effekten blir liten.
  • I trinn 2 ligger kun det ene elementet inne. Da utvikles det halvparten av motstanden, og effekten vil dobles.
  • I trinn 3 ligger elementene i parallell. Da utvikles minst motstand, og effekten vil igjen dobles, og i dette trinnet har vi mest (full) effekt.

Reguleringsvender nr. 29

Nr. 29 brukes til å styre varme, der varmekilden består av 2 ulike elementer. I reguleringsvender nr 29 legges elementene slik:

Reguleringsvender nr.29
  • I trinn 1 ligger det minste elementet inne (størst motstand og minst effekt). Da utvikles det mest motstand, og effekten blir liten.
  • I trinn 2 ligger det andre elementet inne. Da utvikles det mindre motstanden, og effekten vil øke.
  • I trinn 3 ligger elementene i parallell. Da utvikles minst motstand, og effekten vil igjen øke, og i dette trinnet har vi mest (full) effekt.

Av/på-bryter

Av/på-bryter kan også brukes på varme, men er også en type styring som ikke er mye i bruk i dag. Bakgrunnen for dette er at denne metoden ikke kan styre varmen i mer enn to trinn (ingenting–fullt). Dette er veldig dårlig for økonomi, miljø og inneklima.

Stjerne/trekant-styring

Stjerne/trekant-styring kan bli brukt, men kan ikke brukes mye i bolig (kan brukes til snøsmelteanlegg). Dette styringssystemet forutsetter at varmekilden er trefaset, noe som ikke er vanlig i bolig.

Andre styringer

Termostat med forskjellige eksterne sensorer, som til (ute)luft, frost, nedbør osv., brukes ofte i snøsmelteanlegg, men vil ikke bli omtalt her siden dette blir stoff for VG2.

I tillegg finnes mange styringssystemer som blant annet styres av mobiltelefon og PC osv. Dette vil bli mer omhandlet i læringsoppdrag ENØK.

Læringsressurser

Varme og varmestyring

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Ekstern læringsressurs