1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediemakt og ytringsfrihetChevronRight
  4. Hvordan kan du bekjempe falske nyheter?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvordan kan du bekjempe falske nyheter?

Myndigheter, organisasjoner og ulike grupperinger kan sette inn tiltak for å begrense spredning av falske nyheter. Men det aller viktigste er hvordan du og vennene dine tar tak i dette problemet.

person i profil med lang nese der ordet news er skrevet. Manipulert foto.

Hva kan DU gjøre?

Sosiale medier gjør det enkelt å produsere og spre gale og misvisende nyheter fordi vi alle har mulighet til å publisere. Du stoler ofte på vennene dine, men det er ikke sikkert at alt de deler med deg på Facebook, er sant. I ytterste konsekvens kan du risikere å bli anmeldt hvis du deler falske nyheter.

Det er ikke alltid lett å se forskjell på falske og ekte nyheter. Nettidsskriftet journalisten.no har noen tips til hvordan du kan sjekke om noe er sant:

  • Gjør søk
    Dersom nyheten er publisert av en nyhetsorganisasjon, kan du søke denne opp i Whois. Der får du opp registreringsinformasjon om nettstedet. Dersom du skriver nyhetsorganisasjonens navn i «anførselstegn», vil du kunne se om den er omtalt i andre artikler og på andre nettsteder. Det kan hjelpe deg med å fastslå om den er troverdig.
  • Hvem er det egentlig som sier dette?
    Hvis en sak ikke har noen åpne kilder, er det all grunn til å være på vakt. Det samme gjelder hvis saken viser til «talspersoner» som ikke identifiseres nærmere, eller kildene er ukjente selv om nyhetsområder er bredt dekket. Nyhetssaker der kilder kun har fornavn, er ikke noe godt tegn.
  • Sjekk kommentarfeltet
    Ofte kommenterer lesere om de oppfatter nyheten som falsk. Dette kan være med å gi en pekepinn.
  • Les «About»-siden
    15. februar 2017 publiserte NRK en nettsak om at den amerikanske presidenten Donald Trump manglet tillit til sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. Nederst i saken siterte allmennkringkasteren Flynn fra en Twitter-konto i hans navn. Hadde NRK sjekket «About»-siden til Twitter-kontoen de siterte Michael Flynn på, hadde de med en gang sett at det var en parodi-konto. NRK var raskt ute og rettet opp feilen og beklaget det hele.
  • Hva slutter nettadressen på?
    Hvis nettadressen til nettstedet slutter med noe annet enn det vanlige .com eller med endelsen for det aktuelle landet, som .no, kan det være grunn til å sjekke nøyere. ABCnews.com.co er et eksempel på et nettsted som forsøker å utnytte autoriteten til ABC News, men som i virkeligheten er noe helt annet.
  • Stemmer tittelen?
    Noen ganger holder det å lese gjennom saken. Da oppdager du kanskje at det ikke står noe i teksten som er i tråd med den oppsiktsvekkende tittelen som vises på Facebook.
  • Bruk faktasjekkere
    Det finnes nettsteder som faktasjekker for deg. Eksempler på slike tjenester er snopes.com, politifact.com, truthorfiction.com, factcheck.org, metro.se/viralgranskaren og faktisk.no (kommer før sommeren 2017). Noen nettlesere har et innebygd verktøy for faktasjekk. Facebook lanserte i mars 2017 et verktøy som advarer deg mot omstridt innhold (disputed content). Google har nylig annonsert at de endrer sin algoritme for å luke ut falske nyheter og upassende innhold. I tillegg skal du få flere muligheter til å rapportere upassende innhold. 100 frivillige internasjonale akademikere har gått sammen om å starte «Fake News Challenge». De har som mål å utvikle verktøy som gjør det mulig for deg og meg og journalister å raskt samle alle sider av en sak.
  • Vær Varsom-plakaten
    De seriøse norske nyhetsnettstedene følger Vær Varsom-plakaten. Står det nederst på nettsiden at denne følges, kan du stole på innholdet, for i Vær Varsom-plakaten heter det blant annet at pressen skal være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis, er korrekte.

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale