Hopp til innhold

SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bruk av kart og kompass

Kart er et detaljert og forminska bilde av et landskap sett ovenfra. Det finnes ulike typer kart, for eksempel orienteringskart og turkart. Her skal du få vite mer om kart, målestokk og hvordan du kan bruke et kompass.


Et kart gir deg mye nyttig informasjon du kan bruke når du planlegger eller er på tur.

Karttyper

Det finnes mange typer kart. Hva slags informasjon kartet inneholder og egenskaper ved kartet, varierer etter hva slags formål det er laget til. Til turbruk finnes det egne turkart. De dekker gjerne større fjell- eller skogområder. Ofte har de en del informasjon om turområdet trykket på baksiden. Orienteringskart lages for et avgrenset område og brukes gjerne i nærområdet.

Kartmappe

Beskytt kartet slik at det ikke blir vått eller revet i stykker. Brett kartet slik at området der du er, synes, og oppbevar kartet i en kartmappe sammen med kompasset. Her er det også plass til en blyant og et ark. En plastpose med lukkefunksjon kan fint brukes.

Målestokk

Målestokk på et kart forteller oss om forholdet mellom den avstanden vi måler på kartet, og faktisk avstand i terrenget. Hvis målestokken er 1 : 50 000, betyr det at 1 cm på kartet er 50 000 cm i virkeligheten. Vi gjør om tallet til meter ved å stryke to nuller. 1 cm på kartet blir da 500 meter i terrenget.

Turkart har ofte målestokk 1 : 50 000 eller 1 : 100 000. Et orienteringskart er mer detaljert og har gjerne en målestokk på 1 : 10 000.

Karttegn

Former og detaljer i terrenget blir vist på kartet med ulike tegn, farger og symboler som vi kaller karttegn.

Kart med tegn, symboler og ulike farger. Foto.
Orienteringskart med tegnforklaring

Undersøk:

Bruk et vanlig turkart. Du kan også bruke kart og tegnforklaring som du finner i lenkene under oppgaven.

  1. Er det noen karttegn du kjenner fra før?
  2. Finner du noen tegn eller symboler du ikke vet hva betyr? Bruk tegnforklaringen og finn ut hva de forteller.
  3. Hva betyr de ulike fargene på kartet?
Skisse som viser høydekurver og terreng. Illustrasjon.
Høydeforskjellen i terrenget mellom to høydekurver på kartet kalles ekvidistanse.

Ekvidistanse

De brune linjene på kartet er høydekurver som viser høydeforskjellen i terrenget. Jo tettere det er mellom kurvene, jo brattere er terrenget.

Ekvidistansen forteller hvor stor høydeforskjell det er mellom hver kurve. På et turkart i målestokk 1 : 50 000 er ekvidistansen 20 meter. Det betyr at hvis vi har beveget oss oppover i terrenget fra den ene streken til den neste, er høydeforskjellen 20 meter.

Det står alltid oppgitt på kartet hva ekvidistansen på kartet er.

Rutenett

Når vi holder kartet slik at vi kan lese det som står på det, er øverst på kartet mot nord. Kartet har et rutenett av linjer. Linjene går fra topp til bunn av kartet (nord–sør), og fra høyre til venstre side (øst–vest). Dette er hjelpelinjer i et koordinatsystem. Koordinatsystemet gjør det mulig å angi posisjonen til alle punkter på jorden ved hjelp av bokstaver og/eller tall.

Finne veien

Orientere kartet

Når du bruker kartet, er det lurt å orientere det etter terrenget. Da er det enklere å se sammenhengen mellom kartet og terrenget rundt deg. Dette gjør du ved å legge kompasset oppå kartet. Vri kartet slik at kompassnåla peker mot nord på kartet. Nå vil landskapet rundt deg og kartet stemme overens.

Ledelinjer

Ledelinjer er detaljer på kartet som er lette å finne og følge i terrenget. Eksempler på ledelinjer er stier, veier eller bekker. Følger du ledelinjer, er det en sikker måte å finne veien på.

Følg med på kartet

Bruk kartet jevnlig. Følg med etter hvert som du beveger deg i terrenget. Bruk ledelinjer og detaljer til å avgjøre hvor du befinner deg. Hvis du blir i tvil om hvor du er, er det lettere å finne det ut hvis du har fulgt med på kartet underveis.

Kompasskurs

Kompasskurs brukes når vi trenger å vite i hvilke retning vi skal gå. Det kan være hvis vi har få ledelinjer å følge, terrenget er ensartet og åpent, eller hvis det er tåke og dårlig sikt.

Slik tar du ut og går en kompasskurs:

  1. Legg kompasset slik at kanten på kompasset følger den rette strekningen fra det stedet du står, til det stedet du skal. Pass på at marsjpila peker i den retningen du skal gå.
  2. Vri kompasshuset så linjene i kompasshuset blir parallelle med nord–sør-linjene på kartet (rutenettet). Pass på at nordpila i kompasshuset peker mot nord på kartet (det vil si opp på kartet).
  3. Hold kompasset flatt i hånda. Den røde kompassnåla vil svinge fritt og stille seg inn så den peker mot nord. Drei på deg til kompassnåla ligger sammen med den røde nordpila.
  4. Nå peker marsjpila i den retningen du skal gå. Sikt inn et punkt. Gå dit og ta et nytt sikt.

GPS

Smarttelefoner har en innebygd GPS. Det går også an å kjøpe egne GPS-er som er beregnet til tur og annen utendørs bruk. GPS er en forkortelse for Global Positioning System. Satellitter går i bane rundt jorda. GPS-en mottar signaler fra disse og beregner hvilken posisjon vi befinner oss på. Når denne posisjonen plasseres på et digitalt kart, har vi et godt hjelpemiddel når vi skal finne ut hvor vi er og orientere oss i terrenget. På tur kan denne teknologien svikte. Mobilen kan bli tom for strøm, vi kan mangle dekning på telefonen eller skjermer og knapper kan fungere dårlig i kulde. Vi må derfor alltid ha med kart og kompass og kunne å bruke det.

Hva kan du om kart og kompass?

Læringsressurser

Friluftsaktiviteter – planlegging og gjennomføring