Når du skal lage medieuttrykk, er det viktig å bruke sjangertrekk for å skape og oppfylle mottakernes forventninger. Det bidrar til å få fram budskapet på en effektiv måte og gjør produksjonen av medieuttrykk enklere. Ulike medier krever ulike formater.

Sjanger og medium
Selv om medieuttrykk til en viss grad er prisgitt det mediet de blir distribuert gjennom, er ikke en sjanger i utgangspunktet knyttet til et spesielt medium. Det er selvfølgelig ikke mulig å vise et fotografisk portrett på radio. Men det er mulig å lage lydbilder som gir lytterne tilnærmet samme opplevelse.
Sjangeren reportasje finner vi både i avis, radio og fjernsyn. Men i produksjonen av en fjernsynsreportasje vil du bruke andre virkemidler enn i avisreportasjen. Det avisreportasjen og fjernsynsreportasjen har felles, er at begge er en fortelling om noe som faktisk har skjedd, sett gjennom øynene til en reporter.
Nyhetsoverskrifter fra NRK Alltid Nyheter
Hør på dette radioklippet. Etter kun et par sekunder forstår du at det dreier seg om en nyhetssending, eller hva?
Vi har en felles kulturell overenskomst om hva betydningen er av de lydene vi hører, og måten de er satt sammen på. Autoriteten i stemmen til nyhetsankeret er et viktig kjennetegn på at sjangeren er en nyhetssending. En slik forståelse av sjangeren gjør at du som mottaker har forventninger om å få servert seriøse, faktabaserte situasjonsbeskrivelser og fortellinger fra inn- og utland.
Format
Et format er den tekniske spesifikasjonen et medieuttrykk må ha for å kunne publiseres og distribueres. A4 er kanskje det formatet som er best kjent. Det er standardformatet for papirark i kopimaskiner og skrivere. Letter-formatet dukker ofte opp i dataprogrammer laget i USA. Det er litt mindre enn A4-formatet. Når du redigerer et bilde i et digitalt bildebehandlingsprogram og det skal trykkes, må du passe på å velge riktig utskriftsstørrelse og lagre bildet i et filformat som en skriver kan lese.
Lokalaviser blir ofte trykt i tabloidformat, mens mange større regionaviser fremdeles blir trykt i fullformat. Helgemagasiner trykkes ofte i et eget format. Bruk av standardformater må stemme overens med de teknologiske mulighetene som fins for trykk og utkjøring. På nett er utfordringen at innholdet leses på både vanlig skjerm, nettbrett og mobil. Derfor får stadig flere nettaviser responsivt design, et design som tilpasser seg den skjermen du ser på.
På fjernsyn har lengden på ulike programmer vært standardisert. Dokumentarer er ofte i underkant av en time, serier også, hvis ikke de er 45 minutter eller 1.30 time. Reklame på TV 2 kan være på 10, 15, 20, 25, 30, 35, 40, 45, 50, 55 eller 60 sekunder. Grunnen til de faste lengdeformatene i tradisjonelt fjernsyn er at alle programmer i en TV-kanal må følge et fastlagt tidsskjema. Med utbredelsen av nettbaserte fjernsynstjenester vil ikke standardiserte lengder på programmer være så viktig lenger.

Samme uttrykk i flere formater
Medieuttrykk lages ofte i flere ulike formater, avhengig av hvilken mediekanal de skal distribueres gjennom. Det betyr at uttrykket må tilpasses både teknisk og visuelt.
En reklamefilm lages gjerne i flere versjoner, for eksempel både i 30 sekunders- og 20 sekunders-format.
Da kan den brukes i reklamepauser på TV med ulik varighet.

På samme måte blir en reklameplakat gjerne laget i flere varianter til bruk i ulike sammenhenger, for eksempel en versjon som kan henges på en oppslagstavle, og en versjon som passer i et magasin. Eller som i eksempelet Evergood.
Læringsressurser
Kommunikasjon og modeller
Læringssti
Personlig kommunikasjon
KjernestoffKommunikasjonsmodeller
KjernestoffProsessmodellen
KjernestoffKulturfiltermodellen
KjernestoffBudskap, form og innhold
KjernestoffDramaturgi
KjernestoffMediefortellinger og dramaturgi
KjernestoffDe retoriske appellformene
KjernestoffSjangre og formater
KjernestoffMålgrupper og kanaler
KjernestoffÅ definere en målgruppe
Kjernestoff
Fagstoff
Kommunikasjon og kommunikasjonsformer
KjernestoffPersonlig kommunikasjon
KjernestoffKulturfiltermodellen video
KjernestoffNonverbal kommunikasjon
KjernestoffPersonlig mediert kommunikasjon
KjernestoffMassekommunikasjon
KjernestoffFra monolog til toveiskommunikasjon
KjernestoffKommunikasjonsteori
KjernestoffKommunikasjonsmodellen til Lasswell
KjernestoffProsessmodellen
KjernestoffProsessmodellen og støy
KjernestoffAvsender og mottaker
KjernestoffKoding av melding
KjernestoffKanal og støy
KjernestoffAvkoding og tilbakemelding
KjernestoffInnhold, form og budskap
KjernestoffTegnlære
KjernestoffTolking av tegn
KjernestoffVirkelighet eller speilbilde?
KjernestoffDramaturgiske modeller og virkemidler
KjernestoffEtos, logos og patos
KjernestoffEtos
KjernestoffPatos
KjernestoffLogos
KjernestoffHva er en sjanger?
Kjernestoff- Kjernestoff
Sjanger, medium og formatDu er her
Sjangre i endring
KjernestoffMålgruppe og kanal
KjernestoffMålgruppe, kanaler og markedsføring
KjernestoffSlik lager du personas
KjernestoffEksempler på sjangertrekk
KjernestoffDefinere målgrupper
KjernestoffÅ treffe målgruppa
KjernestoffMålgrupper og mediebransjen
KjernestoffFortellingen
KjernestoffDen gode historien
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
The Wall – en film om kommunikasjon
KjernestoffPersonlige meldinger før og nå
KjernestoffEnkel kommunikasjonsøvelse
KjernestoffAnalyser din egen kommunikasjonsstil
KjernestoffKommunikasjon og identitetsmarkører
KjernestoffRefleksjonsoppgaver – kommunikasjon
KjernestoffHva betyr lydene?
KjernestoffBruk kommunikasjonsmodellene
KjernestoffPrøv å kode meldingen
KjernestoffDrøft kommunikasjonen
KjernestoffHvilken kommunikasjon har kortfilmen?
KjernestoffOppgaver om sammensatte tekster
KjernestoffHvilken sjanger tilhører filmen?
KjernestoffFinn sjangertrekk i et TV-program
KjernestoffRefleksjonsoppgave om sjangre og formater
KjernestoffTilhører du målgruppa?
KjernestoffHva kan du nå om målgrupper og kanaler?
KjernestoffDefiner målgrupper for ulike kanaler
KjernestoffRepetisjon om målgrupper og budskap
KjernestoffVurder målgrupperetting
KjernestoffHva vet du om målgrupper?
KjernestoffLytt og ta notater om målgruppetenkning
KjernestoffHva kan du nå om etos, logos og patos?
KjernestoffOppgaver i dramaturgi
KjernestoffHva kan du nå om dramaturgi?
KjernestoffEtos, logos og patos i reklamefilm
KjernestoffPatos i traileren til Kongens nei
KjernestoffØvingsoppgave om etos
Kjernestoff