Hopp til innhold

Fagstoff

Bourdieu: kapital, habitus og felt

Sosiologen Pierre Bourdieu forsket på sammenhengen mellom kultur og klasse. Bli kjent med de viktigste begrepene i teorien hans.
Kvinnelig lærer hjelper fire barneskoleelever i et klasserom. Hun peker på noe i boka til den ene jenta. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Klasse og identitet

Hvilken økonomisk klasse du tilhører, er en av faktorene som kan bidra til kulturell identitet. Et slikt perspektiv på identitet innebærer at du som individ ikke står helt fritt til å skape en helt unik identitet, men at du og andre blir formet av strukturer i samfunnet, nemlig klassestrukturer.

Disse strukturene er skapt av makt, der overklassen har mer makt enn arbeiderklassen. Å analysere hvordan kulturuttrykk former klasseidentitet kan altså gi innsikt i hvordan klasseforskjeller skapes og opprettholdes. Pierre Bourdieu pekte på at kultur er noe som bidrar til å skape dette maktforholdet gjennom kulturelle koder som gir kulturell kapital. Samtidig er den enkelte også med på å påvirke strukturene, gjennom å selv bli en bærer av ulike kulturelle koder.

Bourdieu utviklet teorien etter å ha gjort undersøkelser som viste at preferansene til respondentene falt inn i et mønster etter hvilke samfunnsklasser de hørte til, og hva slags kapital de hadde. Videre i artikkelen ser du ei framstilling av hvordan fritidsaktiviteter varierer med kulturell kapital, økonomisk kapital og politisk tilhørighet.

Bourdieu om kulturell og økonomisk kapital

Bourdieu skilte mellom høykultur og lavkultur. Høykulturen var noe høyere samfunnslag har overskudd til å skape og nyte, som opera, kunstgallerier og modernistisk litteratur. Lavkulturen var et uttrykk for arbeidernes liv der du ikke hadde tid, penger eller overskudd til å drive med gourmetmat, arkitektur, kunst, opera og litteratur. Bourdieu snakket om deres kultur som en kultur av nødvendighet.

Arbeiderklassen har lav økonomisk kapital, og barna deres vokser ikke opp med de samme mulighetene til å lære kulturelle koder som middelklassebarn. Middel- og overklassen, som har høyere økonomisk kapital, er også bærere av de kulturelle kodene som gir status. Du kan ha tjent mye penger, men likevel ha lav kulturell kapital hvis du ikke har tilegnet deg kulturelle koder på samme måte som de som er født inn i middel- og overklassen. De som mestrer de kulturelle kodene som verdsettes i et samfunn, har høy kulturell kapital.

Modell med to akser: Den vannrette aksen viser høy og lav kulturell og økonomisk kapital. Den loddrette aksen viser høy og lav samlet kapital. Innenfor de ulike aksene ligger ulike yrkesgrupper med ulike preferanser for drikkevarer og fritidsaktiviteter, i tillegg til politisk plassering på høyre- eller venstresiden. Modellen viser for eksempel at nederst til venstre finner man ufaglærte arbeidere som har lav samlet kapital. De liker fotball og øl og stemmer til venstre. Øverst til høyre i modellen finner man arbeidsgivere innen handel. De har høy samlet kapital, men mest vekt på det økonomiske. De liker ridning og champagne og stemmer til høyre.
Åpne bilde i et nytt vindu

Les mer om dette i artikkelen om kulturell kapital fra kommunikasjon og kultur 1.

Tenk over / diskuter

Diskuter påstanden: "Den kulturelle skolesekken bidrar til å jevne ut klasseforskjeller i Norge."

I Norge er det de som har høyest utdannelse og inntekt, som går på kunstgallerier (Flemmen, 2013). Hva kan være forklaringer på dette?

To alternative teorier

Bourdieus teorier har hatt stor innflytelse på hvordan vi ser på kulturuttrykk og identitet. Men har klasse like stor betydning på identitet og kultur i dagens samfunn?

Individualiseringsteorien

Antony Giddens og Zygmunt Bauman er to teoretikere som står for en retning som sier at det ikke lenger er en klar sammenheng mellom klasse og kulturelle preferanser, slik Bourdieu beskrev det. I det postmoderne samfunnet er identiteter mer flytende, og de skapes på tvers av kategorier som klasse. De enkelte velger mat, drikke, fritidsinteresser og musikksjangre ut fra situasjonen de befinner seg i.

Omnivor/univor-teorien

Richard Petersen, som står bak denne teorien, er enig med Bourdieu om at det er klasseforskjeller i kulturkonsum. Han mener derimot at forskjellene ikke handler om at de ressurssterke står for høykulturen, mens arbeiderklassen holder seg til lavkultur.

I stedet er de ressurssterke kulturelt omnivore (altetende), det vil si at de er storforbrukere av både høykultur, middelklassekultur og lavkultur. De er ikke helt altetende, men har kunnskap om og deltar i utvalgte former for kultur i alle sjiktene.

Det som karakteriserer de ressurssvake klassene i denne teorien, er at de er univore (spiser mer ensidig kost), det vil si at de har et mer ensidig forbruk og deltakelse i kulturuttrykk og kulturelle aktiviteter (Peterson & Kern, 1996).

En kvinne står alene i et galleri-rom og bøyer seg mot et opplyst malt portrett av en blond kvinne mens en folkemengde i neste rom lytter til en foreleser. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Habitus – taus kunnskap om kulturelle koder

Et viktig begrep hos Bourdieu er habitus. Han ville rette oppmerksomheten mot de ubevisste og kroppslige faktorene som er med på å forme oss som individer.

Habitus er en taus kunnskap som du får fra omgivelsene dine gjennom oppveksten, som erfaringer som nærmest setter seg i kroppen. Klassetilhørigheten din gir ulike muligheter, og mulighetene du har til å lykkes, former hvordan du oppfører deg. En viktig del av denne tause kunnskapen er å beherske de kulturelle kodene som gjelder i omgivelsene dine. Når dette er godt nok innlært, sitter det under huden din slik at du kan aktivt bruke kunnskapen i samhandlinga med andre.

Den tause kunnskapen kommer til uttrykk i alt du gjør og er; talemåter, frisyrer, lukter, kroppsholdning, kosthold, sport og hva du velger innen interiør, mote, kunst og underholdning. Alt dette blir til ubevisste vaner, strategier og planer som styrer hvordan du lever livet ditt. Valgene du tar, blir påvirket av habitus. Hvis du beveger deg i felt der du ikke behersker kodene, vil du merke det på kroppen, at du er "feil". Da prøver du gjerne å unngå lignende situasjoner i framtida. Bourdieu bruker begrepet distinksjon om mekanismene som skiller det verdifulle fra det verdiløse i et sosialt felt, og som gjør at du blir enten ekskludert eller inkludert.

Felt: der vi forhandler om status og kapital

Et annet begrep hos Bourdieu er felt, som er ulike sosiale arenaer, eller nettverk av relasjoner som er organisert rundt en eller flere typer kapital. Feltene er arenaer der vi kjemper og forhandler om posisjoner eller status med grunnlag i de ulike typene kapital. Eksempler på slike felt kan være trosfellesskap, fagfellesskap eller andre kulturelle fellesskap. Denne statusen kaller Bourdieu symbolsk kapital, fordi den knytter en verdi til et menneske på bakgrunn av summen av ulik kapital personen forvalter, mens vi i hverdagen ikke er bevisste på for eksempel den kulturelle kapitalen som gir oss denne posisjonen.

Bourdieu og Goffmann

Bourdieu brukte Goffmanns teori om selvpresentasjon for å forklare hvordan vi forhandler om status ved hjelp av symboler i samhandlinga. Hvordan vi velger å iscenesette oss selv i møtet med andre, er ikke tilfeldig, ifølge Bourdieu, men henger sammen med klasse (Bourdieu, 2013). kan være ubevisste eller bevisste. Måten omgivelsene våre som habitus setter spor i og former oss, gjør at vi ikke står helt fritt i hvordan vi iscenesetter oss selv, fordi kroppene våre avslører oss i samhandlinga med andre (Bourdieu, 2013).

Du kan ha høy status i ett felt, mens den samme væremåten gir deg lav status i et annet. De som samhandler i slike felt, er med på å definere hva som gir kapital i det bestemte feltet. Eksempler på felt kan være et spesialisert fagfelt eller en bestemt ungdomskultur. Samtidig utgjør samfunnet som helhet et eget sosialt felt, der klassetilhørighet er det som gir høy eller lav status.

Hvordan signaliserer vi status?

De fleste handlinger eller objekter kan brukes til å uttrykke sosial status, mente Bourdieu. Alt som kan knyttes til en bestemt livsstil, kan tilskrives en bestemt verdi som sier noe om din posisjon i et hierarki. Som eksempel på dette viste han til hvordan blek eller brun hud og tynne eller tykke kropper har blitt tilskrevet ulik verdi i forskjellige epoker i samme samfunn. Mens blek hud tidligere var et tegn på at du slapp å arbeide ute på markene, og dermed tilhørte overklassen, signaliserte solbrun hud på 80-tallet at du hadde ressurser til å dra på ferie til solfylte strøk eller ta solarium. Hvilken verdi tilskriver vi solbrun hud i dag?

"Heimflytter" – et eksempel

I starten av episoden "Heimflytter" i NRK-serien Strømmeland ser vi et eksempel på forhandlinger om status i et bestemt felt: hipster-miljøet på Grünerløkka i Oslo. Hovedpersonen bestiller take-away-mat fra en restaurant og prøver å få status gjennom sin kunnskap om mat (kulturell kapital) ved å si til servitøren at han bare bruker "indisk bladsennep". Servitøren svarer at det var noe han selv ble lei av for noen år siden, og viser på den måten en dominerende posisjon i dette feltet.

Tenk over / diskuter

Har du noen gang vært i en situasjon der du følte at du (eller andre) ikke behersket de kulturelle kodene? Hvordan kjentes det ut?

Har du noen gang opplevd at noe som gir status i en sammenheng (felt), ikke ga deg status i en annen?

Forklar med egne ord hva kapital, habitus og felt er, og kom med eksempler.

Kilder

Bourdieu, P. (1995). Distinksjonen. Pax forlag.

Bourdieu, P. (2013). Symbolic capital and social classes. Journal of Classical Sociology, 13(2), 292–302.

Flemmen, H. (2013). Et ja til klassedelt kultur. Klassekampen. https://arkiv.klassekampen.no/article/20131104/ARTICLE/131109988

Gedde-Dahl, M. (2021, 3. april). – Hvis alle synes at yrkesfag er så dritbra, hvorfor sender de ikke ungene sine dit da? Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/2021/04/30/hvis-alle-synes-at-yrkesfag-er-sa-dritbra-hvorfor-sender-de-ikke-ungene-sine-dit-da/

Peterson, R. A. & Kern, R. M. (1996). Changing Highbrow Taste: From Snob to Omnivore. American Sociological Review. 61(5), 900–907. https://doi.org/10.2307/2096460

Swartz, D. L. (2016, 28. april). Bourdieu’s Concept of Field. Oxford bibliographies. https://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780199756384/obo-9780199756384-0164.xml

Weihe, H. J. W. (2019, 27.mai). Pierre Bourdieu. I Store norske leksikon. https://snl.no/Pierre_Bourdieuhttps://snl.no/Pierre_Bourdieu

CC BY-SASkrevet av Caroline Nesbø Baker.
Sist faglig oppdatert 30.08.2021

Læringsressurser

Kulturuttrykk og identitet