Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er diskurs?

Hva betyr begrepet diskurs, og hvordan bruker vi det i møte med ulike tekster?
Teorier om diskurs prøver å avdekke hvordan språkbruk former og gjenspeiler maktrelasjoner i samfunnet. Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-ND 4.0

Diskurs

Ordet diskurs kan i dagligtalen brukes synonymt med samtale. I språkvitenskapen (lingvistikken) ble diskursbegrepet tidligere brukt om mønstre i språkbruk over setningsnivået. I samfunns- og språkvitenskapen i dag blir begrepet som oftest brukt om tekst i kontekst, etter at den franske filosofen Michel Foucault begynte å bruke det på denne måten. Det er denne siste betydningen av begrepet diskurs vi skal se nærmere på her.

Diskurs er mønstre i måten vi snakker om verden på, som gir føringer for hva vi kan si om noe, hvordan vi snakker om det, hvem som snakker, og hvordan de omtaler andre aktører og grupper. I noen teoretiske retninger kan diskurser også omfatte handlinger og objekter som er med på å skape mening.

Disse mønstrene tvinger fram en versjon av sannhet eller virkelighetsoppfatning på bekostning av andre måter å se verden på. Et hverdagslig begrep som kan brukes for å forstå diskursbegrepet, er "tankegang". Det betyr en bestemt måte å tenke om verden på, så det kan brukes som en "light-versjon" av diskurs-begrepet hvis du synes det er vanskelig å få tak på hva begrepet innebærer.

Tenk over / diskuter

Hvilke ulike måter å snakke om seksualitet på finnes det i de fellesskapene du er deltaker i? Hvilke ulike oppfatninger av seksualitet ligger bak disse? Hvordan tror du disse ulike måtene å omtale seksualitet på påvirker oss?

Tips

Hvis du synes det er vanskelig å få grep om hva diskurser er, kan du også lese denne forenklede versjonen av artikkelen. Den er laget for norskfaget.

Teksten både former og blir formet av konteksten

Teorier om diskurs peker på at tekster oppstår i en bestemt kulturell og sosial kontekst, men de kan også påvirke disse kontekstene. Diskursene produserer kunnskap som former den sosiale virkeligheten, fordi institusjonene og menneskene blir tvunget til å snakke og handle innenfor disse diskursene. Dermed gjentas mønstrene til de blir så sterke at vi oppfatter dem som naturlige og objektive, som det vi kaller sunn fornuft eller tar for gitt.

Teoretisk bakgrunn: sosialkonstruktivisme

Diskursteori bygger på en forståelse av samfunnet som kalles sosialkonstruktivisme. Dette sier at når vi samhandler med andre i samfunnet, skaper vi en felles virkelighet (Tjora, 2020). Sosiologene Berger og Luckmann satte ord på tre prosesser som er virksomme når vi skaper sosial kunnskap:

  • internalisering: Vi som lever i et samfunn, tar ubevisst til oss normene og strukturene i samfunnet, slik at de blir en del av våre egne forventninger til verden.

  • eksternalisering: Forventningene våre til verden bidrar til å gjenskape den sosiale virkeligheten som har formet oss.

  • objektivering: Forventningene som stadig blir internalisert og eksternalisert av aktørene i et samfunn, blir til sosiale strukturer som vi slutter å stille spørsmål ved. Vi tar dem for gitt og oppfatter de sosialt skapte strukturene som objektive.

Dette betyr ikke at vi ikke lever i en fysisk og objektiv virkelighet, men det betyr at måten vi oppfatter denne fysiske virkeligheten på, bestemmer hvordan vi tenker om den og handler i den.

Et eksempel

Lenge var det i vestlig vitenskapstradisjon en etablert sannhet at menneskene var inndelt i ulike raser som var mer eller mindre utviklede, etter inspirasjon fra Darwins evolusjonsteori. Dette skapte en sosial virkelighet der mennesker ble klassifisert og behandlet svært ulikt avhengig av hvilken hudfarge de hadde. Slavehandelen og koloniseringa av Australia var bare mulig fordi man ikke så på afrikanerne og aboriginene som medmennesker, men nærmere dyr enn mennesker.

Etter hvert har det blitt satt spørsmålstegn ved denne måten å se mennesket på, og i dag er det enighet om at raser blant mennesker er en sosialt konstruert kategori. Måten vi tenker og handler på, har forandret seg i takt med at disse oppfatningene har blitt diskreditert, selv om vi mennesker fysisk er de samme nå som vi var før. Det som har forandret seg, er hvordan vi oppfatter oss selv og andre.

Kamp om makt

Diskursene blir brukt av ulike grupper til å kjempe for sine interesser, og vi sier at det foregår diskursive kamper om hvem sine virkelighetsbilder som får dominere. Når en diskurs har "vunnet" denne kampen slik at dette er blitt den dominerende måten å omtale verden på, sier vi at den får hegemoni. Diskurser kan bidra til å bekrefte maktrelasjoner eller til å utfordre dem.

Dette betyr ikke at diskurser handler om synspunkter. En diskurs kan nemlig også inneholde motsetningsfylte utsagn som beveger seg innenfor den samme rammen for hva som er naturlig og tatt for gitt, hva kan sies, og hva som ikke er akseptert.

Et eksempel på dette kan være hvordan USAs president George W. Bush og Al Qaida-leder Osama bin Laden utvilsomt var motparter i konflikten, samtidig som begge to omtalte USAs inntog i Midtøsten som et korstog (Myrtveit, 2021).

Ideologier

En viktig bakgrunn for maktkampen i samfunnet er . Dette er bestemte verdier og forestillinger som er felles for ei gruppe mennesker. Noen ideologier er eksplisitte, slik som og . Maktkampen mellom disse ser vi svært tydelig i politikken med høyre- og venstresiden med hvert sitt ideologiske ståsted. Men andre ideologier er ikke like tydelige og formelt definert. og , feminisme og er eksempler på slike ideologier (Svennevig, 2020).

Disse ideologiene kan vi finne igjen i måter å beskrive virkeligheten på. En feminist og en anti-feminist vil velge ganske ulike ord for å beskrive et fenomen som kjønnskvotering, for eksempel. Samtidig vil begge aktørene legge fram sitt syn som naturlig, og de vil framheve svært ulike verdier og sider ved saken.

Kritisk diskursanalyse kan avsløre ideologi og makt

Ideologien eller maktforholdene som ligger bak diskursene, er ikke alltid like lette å se, fordi disse måtene å omtale virkeligheten på framstår som naturlige eller objektive. Derfor er målet med diskursanalysen å avsløre nettopp ideologier og maktrelasjoner som ligger bak måter å omtale verden på, slik du kan ta stilling til dem.

Studier av hvordan diskurser påvirker maktforhold i samfunnet, kalles kritisk diskursanalyse. Denne greina av diskursteori har blitt fremmet av teoretikere som Norman Fairclough, Theo Van Dijk og Ruth Wodak, og den kan sies å ha en mer praktisk tilnærming enn Michel Foucaults teorier (Blommaer & Bulcaen, 200).

Tenk over / diskuter

Hvilke ulike ideologier ligger bak disse ordvalgene: "flyktninger", "lykkejegere", "migranter"?

På hvilke måter omtales ungdom som gruppe på i ulike sammenhenger i dag? Hvilke ulike maktrelasjoner mellom ungdom og voksne kan ligge bak de forskjellige omtalene?

Er det kjønnsforskjeller her, blir for eksempel unge gutter omtalt på en annen måte enn unge jenter?

Firkantet figur som viser tre nivåer for kritisk diskursanalyse. Gul firkant med ordet "tekst" innerst, oransje ramme med teksten "diskursiv praksis" imellom og rød ramme med teksten "sosial praksis" ytterst. Illustrasjon.
Norman Fairclough utviklet teorien og metoden som kalles kritisk diskursanalyse. Denne modellen viser de tre nivåene som inngår i en slik analyse. Modellen er tilpasset fra Fairclough (1995, s. 98). Bilde: Norman Fairclough / CC BY-NC-SA 4.0

Hvordan kan vi bruke diskursbegrepet?

Diskursteorien sier at vi kan avdekke disse mønstrene i språk og tanke ved å undersøke konkrete tekster og annen språkbruk knyttet til konteksten de oppstod i. Konteksten er alt det som gir ordene mening, slik som situasjonen, institusjonen og kulturen teksten oppstod i.

En slik undersøkelse kalles diskursanalyse. Vi kan gjøre en diskursanalyse på mange ulike måter med fokus på ulike sider ved teksten og konteksten. I grove trekk handler diskursanalyse om å analysere det språklige nivået i tekster sett i lys av hvordan teksten produseres og mottas (diskursiv praksis), og den kulturelle og samfunnsmessige konteksten som en tekst inngår i.

Analyse av ordvalg, metaforer, verdiladning og til og med grammatiske trekk som modalitet og aktive og passive verbformer ses i sammenheng med ideologier og trekk ved den sosiale og kulturelle konteksten.

Diskursordener

Hvordan identifiserer du analyseområdet for en slik diskursanalyse? Det er mange måter å avgrense området for en diskursanalyse på, men det enkleste kan være å se på et bestemt tema og hvordan det omtales av bestemte aktører. Et nyttig begrep er diskursorden, som er ei gruppe diskurser som er aktive innenfor et bestemt område (Jørgensen & Phillips, 2013).

Disse ulike diskursene kan overlappe hverandre, de kan ha en sameksistens der de ikke er i konflikt med hverandre, eller de kan stå i skarp motsetning til hverandre. Noen diskurser kan ha så stor innflytelse at de siver inn i andre diskursordener. Dette kalles interdiskursivitet.

Et eksempel på dette som diskursteoretikeren Norman Fairclough (1993) har pekt på, er den økonomiske diskursen med markedstenkningen. Denne har påvirket både hvordan vi ser på oss selv som varemerker, og hvordan offentlige tjenester, som for eksempel utdanning, forstås som tjenesteytere i et marked, med studenter og elever som kunder.

Når du tar for deg et bestemt tema omtalt av bestemte aktører, har du definert en diskursorden. Det er innenfor dette feltet du vil finne ulike diskurser.

Et eksempel

Sosiale medier er et relativt nytt fenomen, og måten vi har omtalt og forstått dette på, har gjennomgått mange endringer. I tidlige faser dominerte det sosiale aspektet ved sosiale medier i hvordan de ble omtalt, vi kan kalle dette den sosiale diskursen. Dette kan vi også se i lys av det Fairclough i Svennevig (2020) kaller konversasjonalisering: at talemåter fra hverdagslige samtaler blir brukt i offentlig språkbruk. Dette gjør grensene mellom privatliv og offentlig liv uklare.

Facebooks formål ("mission statement") på denne tida var et godt eksempel på språkbruk som bidro til å skape dette virkelighetsbildet: "To give people the power to share and make the world more open and connected." Teknologi har høy status i samfunnet vårt, og gründerne bak ulike sosiale medier hadde lenge definisjonsmakten i debatten om dette fenomenet.

I senere år har kritiske stemmer fra andre deler av samfunnet (samfunnsvitere, psykologer, brukere selv) pekt på at forretningsmodellen til de fleste sosiale medier er bygget på å samle inn store mengder detaljerte persondata fra brukerne. Disse dataene selger så mediene til annonsører som kan bruke informasjonen til å lage målrettet reklame.

Facebook og andre selskaper gir ikke brukerne makt, selv om det er dette Facebook sier i sin "misson statement" over. Det er tvert imot de selv, annonsørene og andre aktører som får tilgang til personopplysningene våre, som får makt.

Den sosiale diskursen skjulte dette maktforholdet og hadde nok et hegemoni i den første tida, men stadig flere kritiske omtaler utfordret dette virkelighetsbildet.

I dag er det nok riktig å si at denne kritiske diskursen om fenomenet sosiale medier er blitt den dominerende, der negative effekter som dårlig selvbilde, "FOMO" (redsel for å gå glipp av noe) og personvern-skandaler dominerer. De fleste snakker også om forretningsmodellen til de ulike selskapene og de negative konsekvensene dette kan føre med seg.

Kilder

Blommaert, J. & Bulcaen, C. (2000). Critical Discourse Analysis. Annual Review of Anthropology, 29, 447–466. https://doi.org/10.1146/annurev.anthro.29.1.447

Fairclough, N. (1993). Critical Discourse Analysis and the Marketization of Public Discourse: The Universities. Discourse and Society 4(2),133–168.

Grue, J. (2021, 25. januar). Diskursanalyse. I Store norske leksikon. https://snl.no/diskursanalyse

Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag.

Myrtveit, A. C. (2021). Korstog 3:3 Korstogene - fordømt og bejublet. Verdibørsen [Audio podkast]. NRK. https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_695e3ac7-7a17-4ce4-9e3a-c77a177ce46f

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm akademisk.

Tjora, A. (2020, 3. desember). Sosialkonstruktivisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/sosialkonstruktivisme