Hva er en diskurs?

Ordet diskurs kan i dagligtalen brukes synonymt med "samtale". I samfunns- og språkvitenskapen i dag blir diskursbegrepet som oftest brukt om tekst i kontekst. Det er denne betydningen av diskurs vi skal se nærmere på her.

Diskursen sier noe om hvordan vi tenker om et tema

Diskurs er mønstre i måten vi snakker og skriver om verden. Mønstrene legger føringer på hva vi kan si om noe, hvordan vi snakker om det, og hvem som snakker. Disse mønstrene tvinger fram en versjon av sannhet eller virkelighetsoppfatning på bekostning av andre måter å se verden på.

Noen teoretikere tar utgangspunkt i at diskurser også omfatter handlinger og objekter som er med på å skape mening.

Et hverdagslig begrep som kan brukes for å forstå diskursbegrepet, er tankegang. I en debatt om likestilling vil alle tekster som tar for seg temaet, legge føringer på hvordan vi snakker og tenker om det. I Norge kan vi kanskje si at tankegangen som preger debatten om likestilling, er at kvinner og menn er likestilte.

Eksempel

Når en prest i Den norske kirke ikke vil jobbe sammen med kvinnelige prester, bryter han med føringene som diskursen legger på hvordan vi tenker om likestilling i Norge. Det skaper reaksjoner, noe du kan se et eksempel på i artikkelen "Vikarprest kan få sparken om han ikkje vil jobbe med kvinner" på NRK.

For å skjønne hvorfor det skaper slike reaksjoner, må du kjenne til diskursen om kvinner i kirka i Norge. I dag er det ikke lenger uvanlig at kvinner er prester, og en av årsakene til det er at Ingrid Bjerkås på 60-tallet deltok i debatten med synspunkter som brøt med eksisterende verdier i datidens diskurs.

Teksten både former og blir formet av konteksten

Teorier om diskurs peker på at tekster oppstår i en bestemt kulturell og sosial kontekst, men tekstene kan også påvirke disse kontekstene. Diskursene produserer kunnskap som former den sosiale virkeligheten.

Møter du for eksempel bare tekster om likestilling som har den holdningen at kvinner og menn skal være likestilte, blir du tvunget til å snakke og handle innenfor disse diskursene. Det skal mye til at du bryter med all kunnskap og det du har lært før om emnet, når du bidrar til likestillingsdiskursen. Dermed gjentas mønstrene til de blir så sterke at de oppfattes som naturlige og objektive, som det vi kaller "common sense" eller tar for gitt.

Din holdning til likestilling er for eksempel påvirket av det du lærer på skolen. Skolen er en viktig institusjon som formidler holdninger som er nedsatt i offisielle læreplaner. Måten skolen er organisert på, er formet av den rådende diskursen om likestilling, samtidig som den er med på å forsterke den. Fram til 70-80-tallet var det for eksempel vanlig at jentene hadde tekstil, mens guttene hadde sløyd.

Men det er ikke bare skolen som former dine holdninger. De påvirkes også av alle tekster som på en eller annen måte framstiller kjønn, som blogger, videoer og TV-serier.

Diskurser endrer seg

Studerer du tekster om likestilling i Norge, og sammenligner dem med tekster fra en annen tid eller fra en annen del av verden, vil du se at både tankegangen og tekstene om temaet er ulike.

Diskursene blir brukt av ulike grupper til å kjempe for sine interesser, og vi sier at det foregår diskursive kamper om hvem sine virkelighetsbilder som får dominere. Når en diskurs har "vunnet" denne kampen og blitt den dominerende måten å omtale verden på, sier vi at den får hegemoni. Det betyr at noen kulturelle oppfatninger og verdier får makt på bekostning av andre. Diskurser kan bidra til å bekrefte maktrelasjoner, eller utfordre dem.

Dette betyr ikke at diskurser handler om synspunkter. En diskurs kan nemlig også inneholde motsetningsfylte utsagn som beveger seg innenfor den samme rammen for hva som er naturlig og blir tatt for gitt, hva som kan sies, og hva som ikke er akseptert.

Ideologier

En viktig bakgrunn for maktkampen i samfunnet er ideologi. Dette er bestemte verdier og forestillinger som er felles for ei gruppe mennesker. Noen ideologier er eksplisitte, slik som liberalisme og sosialisme. Maktkampen mellom disse ser vi svært tydelig i politikken, der høyre- og venstresida har hvert sitt ideologiske ståsted. Andre ideologier er ikke like tydelige og formelt definert. Individualisme, kollektivisme, feminisme og etnosentrisme er eksempler på slike (Svennevig, 2020).

Disse ideologiene kan vi finne igjen i måter å beskrive virkeligheten på. En feminist og en anti-feminist vil velge ganske ulike ord for å beskrive et fenomen som kjønnskvotering, for eksempel. Samtidig vil begge aktørene legge fram sitt syn som naturlig, og framheve svært ulike verdier og sider ved saken.

Kritisk diskursanalyse kan avsløre ideologi og makt

Ideologien eller maktforholdene som ligger bak diskursene, er ikke alltid like lette å se fordi disse måtene å omtale virkeligheten på framstår som naturlige eller objektive. Derfor er målet med diskursanalysen å avsløre ideologier og maktrelasjoner som ligger bak måter å omtale verden på, slik at du kan ta stilling til dem.

Ved å studere konkrete tekster og se på samfunnskonteksten de oppstod i, kan vi avdekke mønstrene, eller tankegangen, som ligger til grunn for tekstene. Konteksten er alt det som gir ordene mening, slik som situasjonen, institusjonen og kulturen teksten oppstod i.

En slik undersøkelse kalles diskursanalyse. Den kan gjøres på mange ulike måter, med fokus på ulike sider ved teksten og konteksten. I grove trekk handler diskursanalyse om å analysere teksten slik du gjør i en retorisk analyse, der språk og språkbruk er viktig. Analyse av ordvalg, metaforer, verdiladning og til og med grammatiske trekk som aktive og passive verbformer kan si noe om verdigrunnlaget for teksten.

I tillegg skal du se på den kulturelle og samfunnsmessige konteksten som en tekst inngår i. En diskursanalyse går altså enda lengre i analysen av konteksten enn en retorisk analyse gjør. Litt forenklet kan vi si at en diskursanalyse ser på kulturelle og sosiale faktorer som påvirker den retoriske situasjonen.

Hvordan avgrense det du skal analysere?

Det er mange måter å avgrense en diskursanalyse på, men det enkleste kan være å se på et bestemt tema, og hvordan det omtales av bestemte aktører.

Disse ulike diskursene kan overlappe hverandre, de kan ha en sameksistens der de ikke er i konflikt med hverandre, eller de kan stå i skarp motsetning til hverandre.

Når du tar for deg et bestemt tema, omtalt av bestemte aktører, har du definert det du skal analysere. Det er innenfor dette feltet du vil finne ulike diskurser. Eksempelet vi har brukt i denne artikkelen, er hentet fra likestillingsdiskursen. Du kan da for eksempel skille ut og se spesielt på diskursen knyttet til kvinner i mannsdominerte yrker.

Kilder

Fairclough, N. (1993). Critical Discourse Analysis and the Marketization of Public Discourse: The Universities. Discourse and Society 4(2), 133–168.

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm akademisk.