Det helhetlige reiselivsproduktet - Reiseliv og språk 1 - Ressurssamling - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Det helhetlige reiselivsproduktet

Som turister ønsker vi oss gjerne alt på ett sted. Vi vil ha både overnatting, servering og attraksjoner. I tillegg trenger vi transporttjenester og formidling av tilbudene. Mange aktører må samarbeide for å kunne tilby oss et helhetlig reiselivsprodukt.

En reiselivsdestinasjon som tilbyr både overnatting, servering, attraksjoner og transport, har det vi kaller et helhetlig reiselivsprodukt. Det kan være et sted, som for eksempel Flåm, eller en attraksjon, som Dyreparken i Kristiansand. Det kan også være et cruiseskip, som Color Fantasy. Det er viktig å huske på at reiselivsnæringen ikke bare betjener folk på reise, men også lokalbefolkningen, som kjøper opplevelser, serveringstjenester og transport der de bor.

Det er store forskjeller i hvordan Dyreparken i Kristiansand og stedet Flåm er organisert som reiselivsdestinasjoner. Vi skal se på en modell[1] som viser hvordan et helhetlig reiselivsprodukt kan være satt sammen.

Modellen er bygd opp rundt gjesten og består av et ytre og et indre lag.

Det ytre laget – rammefaktorene

I det ytre laget av sirkelen finner vi fire hovedgrupper av rammefaktorer: natur og kultur, andre næringer og sektorer, infrastruktur og fellesgoder.

Natur og kultur

Natur- og kulturlandskap er grunnlaget for mange norske reiselivsbedrifter. Spesielt for internasjonale turister er et vakkert natur- og kulturlandskap svært attraktivt.

Menneskelige inngrep som veier, industri, master og vindmøller kan gjøre det utfordrende å markedsføre et naturlandskap.

Kulturlandskap er områder med et nært samspill mellom mennesker og natur. De fleste kulturlandskapene i Norge er basert på primærnæringene jordbruk og fiske. Det finnes også kulturlandskap som er preget av by- eller industrisamfunn, for eksempel gruvebyen Røros.


Andre næringer og sektorer

Andre næringer og sektorer kan være viktige leverandører av varer og tjenester uten å tilhøre reiselivsnæringen. Eksempler er dagligvarehandelen, taxi, buss, byggenæringen og landbruket.

Infrastruktur

Infrastruktur, som samferdsel, er en del av det helhetlige reiselivsproduktet. Tilgangen til for eksempel fly, tog, vei og bane er viktig. Det samme er bredbånd, mobilnett og strøm- og vannforsyning.

Fellesgoder

Fellesgoder omfatter blant annet badestrender, rasteplasser og turløyper. Disse er med på å forbedre gjestenes opplevelse uten at det skaper direkte inntekter for en enkelt reiselivsaktør.

Det indre laget – primærfaktorene

I det innerste laget av sirkelen finner vi fire primærfaktorer: transport, overnatting, attraksjoner og servering.

Transport

Transport via vei, bane, luft eller sjø er en viktig del av en reise. Transporttid, transportkostnad og tilgjengelighet kan bestemme hvor vi har anledning til å reise. Samtidig kan selve reisen være en sentral del av opplevelsen.

Overnatting

Overnatting er en viktig del av reiseopplevelsen bortsett fra på dagsreiser. I valget av overnatting vektlegger turister gjerne komfort og atmosfære – i tillegg til pris.

Attraksjoner

Attraksjoner kan være så mangt – fra historiske og religiøse steder og bygg via unike naturfenomen til moderne opplevelsesparker. Alle typer attraksjoner er med på å gi reiseopplevelsen et minnerikt innhold. Sterke inntrykk fra for eksempel en rockekonsert eller fra en tur på Trolltunga kan gi oss minner for livet.

Servering

Å planlegge en reise ut fra hva og hvordan vi kan spise og drikke, er blitt mye vanligere enn det var tidligere. I dag er det flere serveringssteder som opplever at gjestene deres har lagt opp reisen sin for å oppleve nettopp deres unike mat, miljø og kvalitet. Spesielt gjelder dette for restauranter som har én eller flere Michelin-stjerner, noe elleve restauranter i Norge har (2021).


Kilde


G. Kamfjord. (2019). Det helhetlige reiselivsproduktet (6. utg.). Oslo: Fagspesialisten AS.

Skrevet av Kyrre Romuld og Cathrine Meyer Johansen. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 24.03.2022