Hvorfor brukte USA atombomber i 1945?

Fordelene ved det nye våpenet gjorde avgjørelsen om å ta det i bruk enkel og innlysende for Truman. Bomben ville muligens kunne påskynde avslutningen av krigen, uten en invasjon og uten de risikoene andre alternativer førte med seg. Trumans viktigste motivasjon var å tvinge fram en overgivelse så raskt som mulig fordi han ville redde amerikanske liv. Han var ikke opptatt av et eksakt antall sparte menneskeliv, han ønsket fullstendig å unngå amerikanske dødsfall. Japanerne hadde ikke vist tegn til at de var innstilt på å avslutte krigshandlingene, og Truman godkjente bomben fordi dette framstod som den mest sannsynlige måten å sikre amerikansk seier på – på amerikanernes vilkår og med minst mulig tap av amerikanske liv.

Med atombomben nådde Truman sitt viktigste mål. Angrepet på Hiroshima overbeviste til slutt Hirohito om at krigen måtte ta slutt, og keiserens avgjørelse var nødvendig for å få til en japansk overgivelse. Uten atombomben ville krigen ha fortsatt og kostet så mange amerikanske liv at Truman og folket han tjente, ikke ville kunnet akseptere det.
(Walker, 2016)

Faktaene er ganske klare: De fleste sentrale amerikanske militære ledere på den tida så ikke på atombombene over Hiroshima og Nagasaki som en militær nødvendighet. Amerikansk etterretning hadde knekt de japanske kodene og visste at den japanske regjeringen forsøkte å forhandle om en overgivelse gjennom Moskva. Den forventede russiske krigserklæringen i begynnelsen av august, samt forsikringer om at Japans keiser ville få lov til å forbli på tronen som formelt statsoverhode uten makt, ville føre til at Japan overga seg. Denne overgivelsen ville i så fall skje lenge før en amerikansk invasjon kunne begynne i november, tre måneder senere.

Historikerne har fortsatt ikke noe entydig svar på hvorfor bomben ble brukt. Amerikansk etterretning mente at krigen mest sannsynlig ville ta slutt om Japan fikk forsikringer angående keiseren, og det amerikanske militæret visste at de uansett måtte beholde keiseren for å kontrollere det okkuperte Japan. Det måtte være noe annet som helt klart var viktig.

Det vi vet, er at noen av president Trumans nærmeste rådgivere så på bomben, ikke bare som et militært, men også som et diplomatisk, våpen. Utenriksminister James Byrnes mente for eksempel at bruken av atomvåpen kunne bidra til at USA ville få en mer dominerende rolle i tida etter krigen. Leo Szilard, en forsker for "Manhattan Project", møtte Byrnes den 28. mai 1945. Ifølge Szilard var utenriksministeren bekymret for Russlands mulige framferd etter krigen. Han trodde russerne ville bli lettere å ha med å gjøre om de var imponert over amerikansk militærmakt, og at en demonstrasjon av bomben ville gjøre inntrykk på dem.
(Alperovitz, 2015)

Svaret mitt er svært enkelt, og det er absolutt ikke det eneste svaret på dette spørsmålet, bare ett av mange: Hiroshima var hevnen for Pearl Harbor. Pearl Harbor var den mest traumatiske hendelsen i amerikansk historie fram til da, en katastrofe som langt overgikk både uavhengighetskrigen og borgerkrigen. Begge disse krigene var på en måte naturlige deler av en ny nasjons fødsel, med noen grunnleggende interne selvmotsigelser. Pearl Harbor, derimot, var "the Day of Infamy", vanærens dag, som dagen fremdeles blir kalt.

Hypotesen er altså at USA ikke kunne tillate Japan å kapitulere før de hadde fått full hevn for Pearl Harbor. Man kan innvende at USA allerede hadde fått hevn, at de fryktelige ødeleggelsene B-29-angrepene på Tokyo hadde forårsaket, på alle mulige måter var større enn ødeleggelsene i Pearl Harbor. Men det er ikke poenget. Det er ikke et spørsmål om å forårsake like mye skade. Pearl Harbor-angrepet hadde en helt egen karakter, og hevnen måtte stå i forhold til den.
(Galtung, 1983)