Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva forteller fargene?

Fargesymbolikk varierer i ulike kulturer. Grønt, rødt, blått og gult kan representere ulikt innhold. Vi skal se nærmere på hva fargene i den sørsamiske klesdrakten står for.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Et par kledd i sørsamiske kofter. Foto.

Fargesymbolikk i sørsamisk område

Grønt

Grønt er et symbol for vekst og representerer barn og ungdom. Både jenter og gutter har grønnfarge i klesdrakten sin, men på jentekofta er det kun ett bånd nederst som kan være rødt eller grønt. Dette symboliserer at jenta ikke er voksen ennå.

Rødt

Rødfargen symboliserer blod og er kvinnens farge. Jenter og kvinner har røde luer og bringekleder.

Blått

Blått symboliserer vann og er mannens farge. Gutter og menn har blåe luer og bringekleder.

Gult

Runebomme i tre og skinn. Foto.

Sørsamisk runebomme

Solen har alltid vært viktig for mennesker og dyr på jorda. Sola gir lys og varme. Gul er solens farge og symboliserer derfor himmelkraften. Sola og dens kraft er plassert midt på den sørsamiske runebomma (gievrie).

Ei runebomme er ei sjamantromme av tre og reinskinn. Da misjonærene kom til sørsamene på 1700-tallet, nektet prester og misjonærer samene å eie og bruke runnebommer. Den ble kalt for satans verk og var derfor syndig. De som eide runnebommer, måtte levere dem inn, slik at de kunne brennes.

Solsymbolet ble også sett på som syndig. Derfor ville ikke folk bruke den gule fargen. Gult fikk den samme skjebnen som runebomma og joiken. Bare noen få brukte den gule fargen på koftene og bringekledene sine på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Ennå er det mange som unngår gult, uten at alle vet hvorfor, men nå har flere begynt å ta den gule fargen i bruk (Dunfjeld, 2007).

Kilde:

Dunfjeld, M. (2007). Samisk visuell kultur i forhold til personlig og sosialt kjønn. I Årbok nr. 9 Åarjel-saemieh. Samer i sør. Snåsa: Saemien Sijte

Sist oppdatert 13.01.2020
Tekst: Utdanningsdirektoratet (CC BY-NC-SA)

Læringsressurser

Samisk tradisjonshåndverk