Tekstbaserte brukergrensesnitt er uvanlig for vanlige brukere, men er viktige for mange som driver med utvikling og serverdrift. Styring gjennom tekstkommandoer gir enorm fleksibilitet og lav ressursbruk, men tar tid å bli vant med.
Mapper er merket i blå og filer i hvitt når kommandoen ls -la brukes.
Arbeid mot et tekstbasert brukergrensesnitt krever toveis kommunikasjon. Brukeren sender kommandoer til systemet, og systemet sender tilbake resultat eller spørsmål. Det er derfor viktig både å vite hvordan man sender kommandoer som systemet forstår, og hvordan man tolker tilbakemeldingene.
I denne artikkelen vises eksempler ved hjelp av Bash, som er den ledende varianten av tekstbaserte styringssystemer for Linux.
Tolke ledetekst (command prompt)
Når maskinen er ferdig pålogget lokalt eller gjennom terminal/SSH, begynner systemet med en gang å gi oss informasjon. For Ubuntu Linux vises ofte først en linje lik den under.
Bash
1bruker@webserver:~$ Denne linjen gir oss flere deler med informasjon som kan være nyttig. Den forteller hvilken bruker som er pålogget og aktiv, og hvilken maskin som er pålogget. Videre får vi beskjed om hvor i filsystemet vi er.
Tilde-tegnet "~" sier at brukeren er plassert i sin egen hjemmemappe. Til sist vises et blinkende felt som viser at maskinen venter på kommando fra brukeren.
Ledeteksten i Linux er satt sammen av flere deler som gir oss som brukere nyttig informasjon.
Tilbakemeldingen vi får gjennom ledeteksten, forandrer seg etter hvert som vi bytter bruker, tilkoblet maskin og plassering i filsystemet. Prøv dette ved å skrive inn kommandoen under:
Bash
1cd /
Kommandoen "cd /" flytter brukeren plassering til "/" i filsystemet.
Kommandoen flytter deg til rotmappen ( / ). Dette er det øverst nivået i Linux filsystemer. Som du kan se på bildet under, forandret ledeteksten seg fra "~" til "/" fordi vi nå er i rot-katalogen.
For å gå tilbake til hjemmekatalogen kan følgende kommando brukes:
Bash
1cd ~Oppbygging av Linux-kommandoer
Mye av styrken og fleksibiliteten med et tekstbasert brukergrensesnitt er hvordan kommandoer kan modifiseres med tillegg og parametre.
Bash
1ip addrKommandoen over kan deles inn i følgende deler:
Linux-kommandoer er bygget opp av programmer og parametere. Et program eller funksjon skal kjøres, og parametere gir ekstra detaljer for hva det er ønsket at skal gjøres og hvor.
Programmet "ip" kjøres med parameteret "addr". Dette vil gi oss IPv4 og IPv6-adressene til nettverkskortene i maskinen.
Skjermbilde fra IP-adressevisning i Ubuntu 20.04.
Kommandoen kan utvides på flere måter. En vanlig måte å utvide på kan være å redirekte svaret til en fil:
Bash
1ip addr > /home/bruker/ipadresse.txtKommandoen har da de delene som vises i bildet under.
Linux-kommandoer kan inneholde mange deler, dette gir stor fleksibilitet.
For å se på innholdet i filen kan vi bruke følgende kommando:
Bash
1nano /home/bruker/ipadresse.txtDenne kjører programmet Nano, som er et skriveprogram, og åpner fila som nettopp ble laget.
Teksteditoren Nano er mye brukt for å redigere tekstfiler i Linux.
For å komme ut av skriveprogrammet Nano trykker du (Ctrl + X). Hvis du har gjort forandringer i dokumentet, blir du spurt om du ønsker å lagre forandringene.