I denne guiden lærer du hvordan du kan installere Ubuntu Server 20.04 på en datamaskin. Denne basisinstallasjonen kan brukes som utgangspunkt for å sette opp mange forskjellige typer servere og tjenester både på egne fysiske maskiner eller på virtuelle maskiner.
Linux kommer i mange varianter (distribusjoner), alle distribusjonene bruker den samme sentrale Linux-kjernen. Utover dette er hver distribusjon tilpasset behovet den skal dekke. Mulighetene for tilpasninger er enorme, vi finner derfor Linux i alle slags enheter – fra små smartklokker og mobiltelefoner til de største superdatamaskiner og det meste imellom.
For Linux-distribusjoner som er tenkt brukt til servere, brukes hovedsakelig et tekstbasert brukergrensesnitt. Dette er vanskeligere for nybegynnere enn et grafisk brukergrensesnitt, men tekstbasert styring gir mye bedre mulighet for detaljstyring. I denne guiden vises det hvordan Ubuntu Server 20.04 installeres.
1. Tilkoble installasjonsmedium eller ISO-fil
Installasjon på fysisk datamaskin
Hvis du skal installere Ubuntu Server på en fysisk datamaskin, trenger du et installasjonsmedium – som oftest en USB-pinne. Start maskinen med denne koblet til og start opp fra minnepennen. Hvis du får problemer med dette, kan du sjekke opp manualen for datamaskinen du prøver å installere på eller spørre lærer.
Installasjon på virtuell maskin
For virtuelle maskiner trenger du å skaffe en ISO-fil med Ubuntu Server. Legg denne på vertsmaskinen. Når du starter den virtuelle maskinen, blir du spurt om hvilken ISO-fil du ønsker å bruke for installasjon. Velg den som er riktig for deg.
2. Oppdatere installer
Når Ubuntu-installeren starter opp, vil den vise en del linjer med tekst. Dette er helt normalt og er tester og lignende som installeren trenger å gjøre før den er klar til å vise installasjonsveilederen.
OBS!
Installasjonsveilederen er tekstbasert.
For å navigere deg opp og nedover i den bruker du “Tab”-knappen oppe til venstre på tastaturet og eventuelt piltastene.
Installeren sjekker om det finnes oppdatering til installeren og spør eventuelt om nyere versjon skal brukes.
Hvis installeren får tilgang til Internett, vil den sjekke om det er oppdateringer til selve installasjonsveilederen. Du vil eventuelt få spørsmål om du ønsker å oppdatere til ny installer. Velg dette.
Hvis installeren ikke klarer å koble seg til nettet, går den automatisk videre til steg 3.
3. Språk og tastaturoppsett
Tastatur-layout bør stemme med det språket tastaturet ditt er satt opp til.
Du vil bli spurt om hvilket språk du ønsker å bruke. Norsk er et alternativ, men fordi mange av guidene og programmene du kan komme til å bruke er på engelsk, anbefales det å velge engelsk.
Gå videre og velg tastaturoppsett. Her velger du norsk tastatur. Trykk “Done” for å gå videre.
4. Sette opp nettverksinnstillinger
Justering av nettverksinnstillinger er nyttig å gjøre under installasjonen.
Installeren vil prøve å finne nettverkskort og prøve å kontakte DHCP-server for å få en dynamisk IP-adresse. Siden denne maskinen skal være en server, er det anbefalt å legge inn statisk IP-adresse.
Navigere deg til nettverkskortet, vist i grå i bildet under, og trykk på Enter-tasten.
En meny vil dukke opp. Velg “Edit IPv4” og trykk Enter.
Justering av nettverkskort-innstillinger.
I neste undermeny velger du “Manual” og trykker Enter.
Bruk av fast IP-adresse anbefales for alle maskiner som skal kjøre serverprogramvare.
Du får nå opp et skjema hvor du kan konfigurere nettverksinnstillingene du ønsker at serveren skal bruke. Hvis du gjør installasjonen som del av av et skolearbeid, kan det være at lærer din har spesifikke instruksjoner du skal følge her. Naviger deg rundt og fyll inn informasjonen som er riktig for ditt nettverk.
Subnet:
Dette feltet beskriver adresseområdet som er innenfor det lokale nettverket ditt. Feltet bruker CIDR-notasjon og er bygget opp av to deler. Først skriver du inn IP-adresseområdet nettverket ditt starter på. For eksempel 192.168.1.0. Deretter skriver du inn hvor mange bit av IP-adressen som er felles for alle maskinene i lokalnettverket. Her finnes det tabeller på nettet som kan brukes. Det vanlige for små oppsett og testoppsett vil være /24 (som tilsvarer 255.255.255.0 oppgitt på gammelmåten)
Address:
Her skriver du inn IP-adressen du ønsker at serveren skal bruke i lokalnettverket.
Gateway:
Her skriver du inn IP-adressen til ruteren i lokalnettverket. Alle forespørsler som skal ut av nettverket, for eksempel de som skal på nettet, blir sendt mot denne IP-adressen.
Name Servers:
Her skriver du inn adressen til DNS-serveren du ønsker at serveren skal bruke ved DNS-oppslag.
Search domains:
Brukes for lokale oppslag. Denne hopper vi over i denne guiden.
Manuell IP-adresse krever en del forskjellig informasjon for å fungere skikkelig.
Etter justeringer testes innstilling og du kan gå videre.
Når du har fylt inn informasjonen, trykker du “Save”. Du blir nå sendt tilbake, og installeren vil forsøke å bruke innstillingene du har satt. Hvis alt går greit, vil du kunne trykke på “Done” for å gå videre.
På neste side får du mulighet til å oppgi en proxy-adresse hvis dette er nødvendig for å nå Internett fra ditt testnettverk. Gå videre uten å fyll inn noe, med mindre du har fått beskjed om noe annet fra lærer.
Ubuntu bruker språkoppsettet ditt til å foreslå nærmeste server for oppdateringer.
På neste side kan du velge hvilken server du ønsker å bruke for å hente oppdateringer og programmer. Her kan du bare gå videre med mindre du har spesielle behov. Trykk “Done” for å gå videre.
5. Partisjonering av harddisk
Vi er nå kommet til partisjonering av datamaskinens harddisk. Hvis du gjør installasjon som del av skolearbeid, kan det være at læreren din har egne instruksjoner for dette steget. For eksempel hvis du installerer på en labmaskin som også kjører Windows (dualboot). Hvis ikke, kan du følge disse instruksjonene.
Velge type harddiskoppsett.
Installeren vil foreslå å bruke hele harddisken og benytte seg av LVM (Logical Volume Manager). LVM er et system som gjør det mulig å utvide, forandre, lage og slette partisjoner mens datamaskinen er i vanlig drift. Dette er dermed nyttig for serveroppsett.
Vi hopper over kryptering av LVM gruppen og går rett videre ved å trykke “Done”.
Installeren vil nå komme med et forslag på partisjonering av harddisken. Som standard foreslår den å bruke hele harddisken til LVM-oppsett, men at bare halvparten skal brukes til Linux-partisjon (/). Denne kan vi øke størrelsen litt på. Navigere ned som vist på bildet under og trykk Enter. Velg “Edit” i menyen som kommer fram.
Detaljert sammendrag av foreslått oppsett med mulighet for justeringer.
Justering av partisjon kan være nødvendig.
Juster størrelsen på partisjonen, for eksempel til rundt 90 % av den totale størrelsen på harddisken. Trykk på “Save” for å lagre forandringen.
Sjekk harddisk-sammendraget etter eventuelle justeringer.
Du blir nå sendt tilbake til sammendragssiden for partisjonering. Trykk “Done” for å gå videre.
Ubuntu Server
Du vil få opp en advarsel om at harddiskens tidligere innhold vil bli slettet hvis du går videre. Velg “Continue” og trykk Enter for å bekrefte at du ønsker å fortsette. Partisjoneringen kan ta litt tid.
6. Opprette administratorbruker og gi maskinen navn
I neste skjema skal du lage administrator-brukerkonto. Skriv inn ditt navn og navnet du ønsker at maskinen skal ha. Et maskinnavn er bare i små bokstaver og bør beskrive hva serveren skal gjøre.
Velg deg et brukernavn og sett passord. I installeren kommer det fram stjernetegn for hvert tegn i passordet du skriver inn. Dette er ikke tilfellet senere. Da vil det ikke komme fram noen tegn som viser at du er i ferd med å skrive inn passord. Det er derfor lett å tro at inntastingen ikke registreres, men det gjør den.
Brukernavn og passord
I skolearbeid er det ofte ønskelig at brukernavn og passord dokumenteres. Dette er for å redusere behovet for re-installeringer ved avglemte passord.
Men dette betyr at brukernavn og passord som brukes i lab-oppsett, kan bli lest av lærer eller andre elever. Disse passordene må derfor anses som usikre og bør ikke brukes noe annet sted.
Oppsett av administratorbruker og maskinnavn.
7. Fjernstyring med SSH
SSH (Secure Shell) er den vanligste måten Linux-maskiner fjernstyres tekstbasert over nettverk eller Internett.
Sikkerhet
SSH er kryptert, som gir noe sikkerhet.
Men standardporten for SSH-kommunikasjon (22) er et vanlig mål for angrep fra trusselaktører over Internett. Det er derfor ikke anbefalt å gjøre denne porten tilgjengelig fra Internett gjennom ruteren (med port forwarding). Andre porter kan brukes, og det er mulig å øke sikkerheten på flere andre måter, blant annet ved å kreve at SSH-klienten som skal koble seg til må ha en forhåndslaget og sikker krypteringsnøkkel lokalt for å kunne koble seg til.
SSH (Secure Shell) er en vanlig og som oftest trygg måte å fjernstyre en server på.
Dette oppsettet går ut fra at Linux-serveren kun skal fjernstyres fra lokalnettverket og at det er sikkert. Navigere deg til “Install OpenSSH server” og bruk mellomrom-tasten for å krysse av for dette valget. Navigere deg til “Done” og trykk Enter.
8. Installasjon av ekstra servertjenester
Det er mulig å installere ekstra tjenester under basisinstallasjonen.
Linux kan brukes til å drifte de fleste typer tjenester. Til vanlig installerer vi tjenestene vi ønsker gjennom tekstkommandoer. Men Ubuntu har også mulighet for å installere noe allerede i installeren. Alle disse kan installeres senere, så med mindre du vet at du vil trenge en av disse tjenestene, bør du bare gå videre ved å velge “Done” og trykke Enter.
9. Følge installasjonen
Når selve installasjonen gjennomføres, vises sentrale elementer av prosessen.
Installasjonen vil nå starte og stegene blir vist på skjermen.
Når installasjonen er ferdig, må du manuelt restarte maskinen.
Hvis installeren har tilgang til Internett, vil den som del av installasjonen også laste ned nye sikkerhetsoppdateringer. La disse installere seg ferdig. Når du får opp valget “Reboot”, er installasjonen helt ferdig. Velg dette og trykk Enter.
Denne feilmeldingen er vanlig og ufarlig. Trykk på Enter for å gå videre.
Installeren vil nå avslutte og forsøke å restarte datamaskinen. Du vil mest sannynlig bli spurt om å fjerne installasjonsmediet. Hvis du har installert på en egen fysisk maskin, kan du nå ta ut USB-minnebrikken. Hvis du setter opp virtuelt med Hyper-V eller Virtualbox, kan du bare trykke Enter for å gå videre. Installasjonsmediet vil bli fjernet automatisk her som del av restarten av den virtuelle maskinen.
10. Første oppstart av Ubuntu Server
Når maskinen har restartet seg, kan du følge oppstarten av Ubuntu Server. Hvis du får problemer med at maskinen ikke finner operativsystem, kan det være feilkonfigurering i BIOS/UEFI som gjør at maskinen forsøker å starte fra feil lagringsenhet.
Følg med under oppstart og se om det dukker opp feilmeldinger.
Disse vil være synlig som rød tekst et kort øyeblikk. En feil betyr ikke nødvendigvis at noe viktig er galt. Det kan være en tjeneste som ikke får startet opp riktig. Men hvis dette er en tjeneste som du ikke skal bruke, kan det være at dette ikke skaper noen problemer. Men det er lurt å følge med i tilfelle det skulle bli behov for feilsøking senere.
Under oppstarten vises detaljer og status på systemene etter hvert som de startes opp.
Oppstarten er ferdig når ingen nye linjer dukker opp i løpet av ett minutt. Hvis du får opp et påloggingsfelt helt nederst på skjermen, kan du bare starte med å logge på med brukeren du lagde i installasjonen.
Hvis det ikke dukker opp et påloggingsfelt, er dette fordi feltet ble lagt inn for tidlig og dyttet opp og ut av skjermen på grunn av andre statusmeldinger fra operativsystemet. Trykk på Enter for å få et nytt felt nederst.
Når oppstarten er ferdig, kan du skrive inn brukernavn og passord for å logge inn.
Når du har skrevet inn brukernavnet ditt og trykket Enter, får du opp spørsmål om passord. Når du skriver inn dette, vises ikke trykkene med stjernetegn som du er vant med fra tidligere. Dette er helt normalt. Skriv inn passordet og trykk på Enter for å logge inn. Det anbefales å logge inn minst én gang på maskinen lokalt før du tar i bruk SSH for fjernstyring.