Kamskjell

Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men det finnes også på andre bunntyper. Kamskjellet er tvekjønnet. Gytingen foregår i sommerhalvåret, og larvene svømmer fritt i om lag én måned før de fester seg til et fast underlag.

Yngelen sitter fast fram til den slipper seg ned på bunnen når den er ca. 10–15 mm. Skjellene bruker fire–fem år på å nå en salgsstørrelse på 10–12 cm.

I dag forskes det på å utvikle kamskjelldyrking som en næring. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut på havbunnen.

I Norge høstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og mer raffinert utstyr for å plukke kamskjell fra bunnen kan bli aktuelt.

Kamskjell selges ferske, som frosne gratinerte eller som frosne muskler eller muskler i lake. De kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og de serveres gjerne i det dekorative skallet sitt.

Kamskjell er mager mat, men har likevel svært høyt innhold av omega-3-fettsyrer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.