Sjøkreps

Sjøkrepsen blir cirka 24–25 cm lang. Den har et stort ryggskjold, og en leddet bakkropp med halevifte. Sjøkrepsen er mye mindre enn hummeren og har lange, men mye slankere klør enn den. Fargen er lyserød eller oransje, og den endrer seg ikke når sjøkrepsen kokes, slik som hos hummeren. Hunnen gyter flere hundre egg om sommeren og bærer dem under bakkroppen helt til neste vår.

Sjøkrepsen er utbredt i Atlanterhavet fra Marokko til Island og langs norskekysten til Nord-Norge. Den finnes også i Middelhavet. Bestanden i Skagerrak og deler av Nordsjøen blir fisket fra Norge, Danmark og Sverige. Sjøkreps lever på bløtbunn eller sandblandet mudder eller leire, der de graver huler eller ganger. Hunnene går sjelden ut av hulene sine når de bærer egg. Sjøkreps fiskes med teiner eller med en spesiell sjøkrepstrål som slepes over bunnen. I Norge tas også en god del sjøkreps som bifangst i reketrål. Fangstene domineres av hanner, fordi hunnene går mindre ut av hulene. Kreps fiskes hele året.

Sjøkreps har blitt en eksklusiv vare, og den har etter hvert fått flere tilberedningsmetoder enn den mest vanlige hos oss, som er kokt servert med majones eller aioli og ferskt brød. Det har også blitt mer ettertraktet å servere den som gratinert, urtemarinert til grill, i steikeovnen, i salater, og som garnityr i supper og gryter. Vi må være forsiktige under tilberedningen, slik at vi beholder den gode, faste konsistensen. Sjøkrepsen kan fort bli seig og miste smak ved for «hard» tilberedning. Den har et fint kjøtt, og den er litt mildere i smaken enn hummer og ferskvannskreps.

Sjøkreps er en god kilde til protein, kalsium og fosfor.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.