Hopp til innhold
Film og filmklipp

Egg på fire måter

Egg er en anvendelig råvare som er rask å tilberede. For å lykkes med egg må du være nøye med temperatur og tid. Her skal vi se på fire vanlige tilberedningsmetoder: kokt egg, pannestekt speilegg, eggerøre og omelett.
Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Kokt egg

Å koke hele egg er den mest grunnleggende tilberedningen av egg. Egget kokes i vann som kan være tilsatt salt. Salt får egget til å koagulere raskere hvis det sprekker under koking.

Skal du koke noen få egg, kan du legge eggene i en kjele med kaldt vann og så koke opp vannet. Skal du koke mange egg, kan det være lurt å koke opp vannet først, og så legge i eggene. Ta tida fra vannet koker. Når eggene har kokt i ønsket tid, må de avkjøles raskt, gjerne i isvann, spesielt hvis du ønsker bløtkokte eller smilende egg. Det er variasjon i størrelsen på eggene, og store egg har lengre koketid enn små.

Koketid

  • bløtkokte egg: 3–4 minutter

  • smilende egg: 5–6 minutter

  • hardkokte egg: 8–10 minutter

Bruksområder for kokt egg

Kokte egg har forskjellige bruksområder, men alle kan serveres varme til en klassisk frokost.

  • Bløtkokte egg kan paneres og friteres, eller pakkes inn i farse, paneres og friteres (skotske egg) eller serveres med forskjellige sauser og garnityr (molletegg).

  • Smilende egg kan benyttes som garnityr på smørbrød og i salater.

  • Hardkokte egg kan brukes i eggsalat eller andre salater, som garnityr på smørbrød eller som fylte egg, for eksempel diablo-egg.

Pannestekt speilegg

Pannestekt egg er en frokost- og lunsjfavoritt og er like grunnleggende som kokte egg.

Speilegg stekes i panne på middels varme, enten i olje eller smør. Bruk gjerne klaret smør slik at det er mindre sjanse for at smøret brunes ved steking. Stek på middels varme slik at egget ikke svir seg. Unngå å steke egget for brunt i kantene. Da tørker det ut og oppleves ikke så saftig som det skal gjøre.

Forsøk å skrape av eggehviten som ligger over eggeplommen som en blank hinne, slik at det koagulerer sammen med resten av eggehviten. Stek til all eggehviten er hvit og fast, men avslutt før eggeplommen blir hard og tørr. Egget kan også snus for å bli stekt på begge sider, men da er det ikke et speilegg lenger.

Speilegg inngår sammen med bacon i kafé- og lunsjklassikeren patentsmørbrød, og du kan også servere det for eksempel på toppen av pytt-i-panne.

Eggerøre

Eggerøre består av egg og vann, melk eller fløte. I tillegg tilsettes salt underveis, og om du ønsker det, kan du tilsette friske urter eller annet grønt. Det vanligste er finkuttet gressløk, vårløk eller purreløk. Vi tilbereder eggerøre i stekepanne, eventuelt i ovn med kombinasjon av damp og varmluft hvis vi lager store mengder.

Eggerøre i stekepanne

Visp sammen egg med væsken du ønsker å benytte. Fløte gir en kremete og fyldig eggerøre, mens vann gir eggerøre med mer eggesmak og kraftigere gulfarge. Tilsett 1 ss væske per egg. Smelt smør i ei stekepanne på middels varme uten at det blir brunt, før eggeblandinga helles i. La eggeblandinga ligge i ro i panna til den begynner å koagulere. Etter det kan du røre i den med jevne mellomrom slik at det danner seg ujevne klumper av koagulert egg.

Salt og eventuelle urter kan tilsettes når omtrent halvparten av eggeblandinga har koagulert, like før tilberedningen er ferdig. Saltet får eggene til å koagulere raskere og kan derfor få eggerøra til å slippe vannet slik den gjør om den varmebehandles for lenge.

Eggerøra er ferdig når det fortsatt er en hinne av eggeblanding som ikke har koagulert rundt klumpene av eggerøre. Ta høyde for at det er temperatur nok i eggerøra til at den koker videre etter at den er tatt ut av stekepanna. Avkjøling av eggerøra går raskere om eggerøra tømmes på et brett.

Eggerøre i ovn

Hell eggeblandinga i en smurt ovnsform og plasser den i ovn med kombinert damp og varmluft på 130 grader. Avhengig av hvor mye eggerøre som lages, bør du røre i eggerøra hvert tredje minutt. Tilsett salt og urter omtrent halvveis i tilberedningen. Det vil være mer restvarme i ei større eggeblanding tilberedt i ovnen enn en liten mengde tilberedt i stekepanne. Avslutt derfor tilberedningen mens eggerøra er bløtere enn ved tilberedning i stekepanne.

Omelett

Omelett består av egg, salt og vann, melk eller fløte. Tilsett 1 ss væske per egg. Forskjellen på eggerøre og omelett er at ved tilberedning av omelett rører vi mye mindre i eggeblandinga, slik at den blir fastere. Omeletten henger derfor sammen når den er ferdig tilberedt. Vi kan også tilsette forskjellig fyll i omeletten.

Omelett i stekepanne

Visp sammen egg med væsken du ønsker å benytte. Fløte gir en kremete og fyldig omelett, mens vann gir ei eggerøre med mer eggesmak og kraftigere gulfarge. Smelt smør i ei stekepanne på middels varme uten at det blir brunt, før eggeblandinga helles i. La eggeblandinga ligge i ro i panna til den begynner å koagulere. Rør så litt rundt i eggeblandinga slik at mer av eggeblandinga varmes opp og får koagulere. Skyv eggeblandinga litt etter litt over på éi side av stekepanna, eventuelt brett den ene halvdelen over den andre. Hvelv så den ferdige omeletten over på tallerken.

Skal du lage en omelett med fyll, kan fyllet stekes direkte i stekepanna før du tilsetter eggeblandinga, eller du kan steke fyllet på forhånd og tilsette det underveis i tilberedningen av omeletten, før du bretter den.

En omelett kan også toppes eller fylles med garnityr etter at den er hvelvet ut av stekepanna. Omelett egner seg godt til gratinering. Ved gratinering vil omeletten sufflere, heve seg, hvis den ikke er koagulert helt hard.

Omelett i ovn

Hell eggeblandinga i en smurt ovnsform, og plasser den i ovn med kombinert damp og varmluft på 150 grader. Rør litt i blandinga de første 5–6 minuttene. Dette vil fordele varmen i omeletten bedre, og omeletten blir jevnere og raskere tilberedt. Stek videre til all eggeblandinga har koagulert.

Tilberedning av omelett i ovn egner seg godt når du skal lage omelett med fyll til mange personer. Du kan steke fyllet på forhånd i stekepanne eller i ovnsformen i ovnen, før du tilsetter eggeblandinga. En omelett- og lunsjklassiker er bondeomelett, hvor det kan benyttes forskjellige grønnsaks- og kjøttrester avhengig av tilgang. For eksempel kokt skinke, bacon, pølser, potet, løk, purreløk, gulrot, erter og paprika.