Er samfunnet et harmonisk fellesskap der ulike grupper jobber sammen for det felles beste, eller består samfunnet av ulike grupper med forskjellige interesser som kjemper mot hverandre?
Den tyske filosofen Karl Marx hadde et konfliktteoretisk perspektiv på samfunnet. Han mente at det kapitalistiske samfunnet var preget av store økonomiske forskjeller og en klasse som undertrykker den andre.
Arbeid og klassekamp
Ifølge Marx er mennesket et grunnleggende sosialt og skapende vesen. Det som skiller mennesket fra dyrene, er at vi gjennom arbeid utrykker oss selv og forandrer omgivelsene våre sammen med andre. Vi realiserer evnene våre ved å skape noe utenfor oss selv – et redskap, et hus eller et bilde – og bidrar på denne måten til å forme det samfunnet vi er en del av.
De konkrete ressursene vi bruker når vi produserer varer og tjenester, kaller Marx produksjonsmidler. I et jordbrukssamfunn er for eksempel jord, husdyr og redskaper produksjonsmidler, mens det i industrisamfunnet er fabrikker, maskiner og råvarer. Når en gruppe i samfunnet får makt og kontroll over produksjonsmidlene, oppstår det ulike klasser. I jordbrukssamfunnet har du for eksempel en klasse som eier jord, og en klasse arbeidere eller slaver uten jord.
Ifølge Marx har det gjennom hele historien vært en kamp mellom den klassen som eier produksjonsmidlene, og den klassen som ikke gjør det. I antikken sto kampen mellom landeiere og slaver, i middelalderen mellom adelen og leilendinger og under kapitalismen, på Marx' egen tid, mellom kapitaleierne og arbeiderklassen.
Det kapitalistiske klassesamfunnet
Marx var spesielt opptatt av den industrielle kapitalismen på 1800-tallet. Kapitalisme er et økonomisk system. Det er basert på privat eiendomsrett og en arbeidsdeling mellom to ulike klasser, ifølge Marx. På den ene siden har du kapitaleierne, eller borgerskapet, som eier produksjonsmidler som bedrifter og råvarer. På den andre siden har du arbeiderklassen, eller proletariatet som Marx kaller dem. De mangler eiendom og må derfor jobbe som lønnsarbeidere for å overleve.
Fremmedgjøring
Ifølge Marx er det et historisk fremskritt at lønnsarbeiderne under kapitalismen har en viss frihet til å bestemme over sitt eget liv. Samtidig er lønnsarbeiderne underlagt en stor grad av tvang. Marx hevder at industriarbeiderne ikke har noe annet valg en å ta det arbeidet og den lønnen bedriftseieren tilbyr dem. I bedriften vil de tjene akkurat nok til å overleve. De verdiene og det overskuddet de er med på å skape for bedriften, går til eierne og ikke til dem selv. Det er derfor en illusjon å tro at arbeiderne under kapitalismen virkelig er frie.
Bedriftseiernes makt og undertrykkelse handler ikke bare om at arbeiderne blir utnyttet økonomisk, men også om at de blir atskilt fra det de produserer. Arbeiderne blir fremmedgjorte, og arbeidet mister sin grunnleggende betydning som en skapende og sosial aktivitet.
Arbeiderne blir fremmedgjorte fra produktet de er med på å lage. Det arbeiderne skaper, er ikke lenger deres eget, men noen andres eiendom.
Arbeiderne blir fremmedgjorte fra produksjonsprosessen. Arbeiderne har ikke makt over sin egen arbeidsdag eller mulighet til å bestemme hva de skal lage, eller hvordan de skal gjøre det.
Arbeiderne blir fremmedgjorte fra sitt kreative og skapende vesen. Arbeidet blir bare et middel for å dekke arbeiderens nødvendige behov og mister sin mening som en grunnleggende skapende og kreativ aktivitet.
Arbeiderne blir fremmedgjorte fra hverandre. Trusselen om å bli erstattet av de arbeidsløse henger hele tida over arbeiderne, og i stedet for å være sosiale tvinges de hele tida til å jobbe hardere i konkurranse med hverandre.
Det er ikke bare arbeiderne som er fremmedgjorte under kapitalismen, men også borgerskapet. Bedriftseierne tvinges til å hele tida arbeide hardere for å kutte kostnader og øke overskuddet sitt for å overleve konkurransen med andre bedrifter. På denne måten tvinges de til å vie all sin tid og alle sine krefter i et endeløst jag etter å tjene mer penger.
Marx om utbytting og merverdi
To viktige begreper for Marx er merverdi og utbytting.
Når en arbeider i en fabrikk bearbeider en råvare, øker verdien. I en møbelfabrikk vil for eksempel et ferdig møbel ha langt høyere verdi enn råvarene som ble brukt. Men ifølge Marx er den verdiøkningen som arbeideren skaper, større enn det han eller hun får tilbake i lønn. Forskjellen mellom den verdiøkningen som arbeideren gjennom arbeidet sitt tilfører råvaren, og lønnen for arbeidet kaller Marx merverdi.
Den merverdien som arbeiderne skaper ved å for eksempel arbeide i en bedrift, går til bedriftseieren. Det er bedriftseieren som sitter igjen med overskuddet av produksjonen. Ifølge Marx er det egentlig arbeiderne som har skapt dette overskuddet ved hjelp av arbeidet sitt. Siden arbeiderne ikke får igjen det de har bidratt med, blir de utnyttet. Denne formen for utnyttelse kaller Marx utbytting.
Klassebevissthet
Ifølge Marx har den herskende klassen ikke bare makt over arbeiderne, men også over politikken, kulturen, tankene og ideene i samfunnet. De bruker denne makten til å forme alle institusjonene i samfunnet slik at de tjener deres egne interesser. Mediene vil for eksempel gjøre arbeiderne til passive konsumenter som jobber hardt for å kjøpe forbruksvarer. Kirken og religionen vil få fattige arbeidere til å akseptere økonomisk ulikhet og drømme om en belønning i et liv etter døden.
Ifølge Marx er den herskende klasses tanker de herskende tankene. Hva mente han med det?
For å bevare makten og privilegiene sine vil borgerskapet hevde at alle er i samme båt, og benekte at det finnes ulike klasser med ulike interesser. For at arbeiderne skal kunne forandre samfunnet og få det bedre, må de ifølge Marx først gjennomskue borgerskapets propaganda. Arbeiderne må innse at de tilhører en felles, undertrykt klasse. Denne subjektive forståelsen av sin egen posisjon kalles klassebevissthet.
Kritikken av Marx
Marx har hatt stor innflytelse over samfunnsvitenskapen, men hans teori om klasser har også blitt utsatt for mye kritikk. For det første hevder Marx at kapitalismen vil føre til at arbeiderne får det verre og verre. Kritikerne hevder derfor at han ikke forutså den velstandsøkningen arbeiderne har opplevd de siste 150 årene.
For det andre hevder Marx at staten bare tjener interessene til kapitaleierne. Kritikerne av Marx hevder imidlertid at staten er mer uavhengig og har blitt brukt til å gi arbeiderne økte sosiale og økonomiske rettigheter – noe velferdsstaten er et eksempel på.
For det tredje har Marx blitt kritisert fordi hans oppdeling av samfunnet i to klasser er for enkel. Marx skiller til en viss grad selv mellom ulike deler av arbeiderklassen og borgerskapet, men kritikerne hevder at en må trekke inn flere faktorer enn eiendomsforhold for å forstå dagens samfunn. I dag er ikke klassebevissthet like viktig for arbeidernes identitet, og for å forstå sosial ulikhet må man ta med faktorer som for eksempel kjønn og etnisitet.
Kilder
Dillon, M. (2014). Introduction to sociological theory. Wiley Blackwell.
Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Cambridge: Polity Press.
Korsnes, O., Andersen, H. & Brante, T. (Red.). (1997). Sosiologisk leksikon. Universitetsforlaget.
Marx, K. (2000). Det kommunistiske manifest. De norske bokklubbene.
Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn (3. utg.). Vigmostad & Bjørke.
Østerberg, D. (2003). Sosiologiens nøkkelbegreper og deres opprinnelse. Cappelen.