Funksjonell lagdeling - Sosiologi og sosialantropologi - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Funksjonell lagdeling

Er ulikhet nødvendig for at samfunnet skal fungere best mulig? Ifølge en strukturfunksjonalistisk teori om lagdeling sikrer forskjeller i lønn og status at de mest kompetente personene får de viktigste og mest ansvarsfulle stillingene.

Hvorfor finner vi sosial ulikhet i nærmest alle kjente samfunn gjennom tidene? Så å si alle samfunn er lagdelte. Det finnes et hierarki eller en rangordning der noen disponerer flere goder og rettigheter enn andre.

En måte å forklare sosial ulikhet på er å se på hvilken funksjon ulikhet har for samfunnet. Hvilken oppgave løser ulikhet? Vi kaller en slik tilnærming funksjonalistisk, og funksjonelle teorier om ulikhet har spilt en viktig rolle i sosiologi og sosialantropologi fra Emil Durkheim og framover.

Davis og Moore

En funksjonalistisk teori om ulikhet som har fått stor innflytelse, er teorien til Kingsley Davis og Wilbert Moore. De tilhørte strukturfunksjonalismen, som er en retning innenfor funksjonalismen.

Ifølge Davis og Moore er sosial ulikhet en helt nødvendig del av samfunnet. For at samfunnet skal fungere best mulig, må de mest kompetente personene få de vanskeligste og viktigste jobbene. For å tiltrekke seg de mest arbeidsomme og kompetente personene er det nødvendig å belønne disse posisjonene med høyere lønn og status. De mindre viktige posisjonene i samfunnet har derimot lavere lønn og status. Dette er fordi samfunnet ikke har det samme behovet for å tiltrekke seg kompetente arbeidere til disse posisjonene.

Ut fra denne teorien har en bedriftsleder en vanskeligere og viktigere jobb enn de vanlige ansatte. Lederposisjonen krever kanskje høyere utdanning, mer erfaring, mer arbeidsinnsats eller et spesielt talent. For å sikre seg at de best kvalifiserte personene i bedriften og samfunnet ønsker å bli leder, er det nødvendig å gi lederen høyere lønn og status. Det er først når den best kvalifiserte personen blir leder, at bedriften kan fungere optimalt. Likedan er det med leger og kirurger på et sykehus. For å tiltrekke seg kompetente personer som er villige til å arbeide hardt og gå gjennom en lang og krevende utdannelse, har leger og kirurger høy lønn og status.

Ifølge Davis og Moore er det først og fremst dine prestasjoner som bestemmer hvor høy status og lønn du får. Lønns- og statusforskjeller har som oppgave å koble rett person til rett jobb for at samfunnet skal fungere best mulig. Davis og Moore fokuserer på hvordan samfunnet fungerer og ikke på spørsmålet om den sosiale ulikheten er rettferdig eller ikke.

Kritikk av Davis og Moore

Teorien til Davis og Moore har blitt brukt for å legitimere sosiale forskjeller. Den har også blitt utsatt for flere ulike former for kritikk.

For det første er det et spørsmål om hvilke posisjoner som er viktige i samfunnet. Hvordan skal man avgjøre om en posisjon er viktig eller ikke? Er det i virkeligheten slik at de med de viktigste jobbene i samfunnet får høyest lønn og status? Har en bussjåfør med ansvar for 50 skolebarn en mindre viktig og ansvarsfull jobb enn en mellomleder i en bedrift? Et annet eksempel er renovasjonsarbeidere. De som henter søppel, har relativt lav lønn og status, men en moderne storby vil ikke fungere uten dem. Filmstjerner og sportsidoler har derimot høy lønn og status, men er neppe nødvendige for at samfunnet skal fungere.

For det andre er det et spørsmål om sosial ulikhet alltid er funksjonelt. Kan ikke sosial ulikhet virke dysfunksjonelt for de som faller utenfor? Den lave inntekten og statusen til dem som faller utenfor samfunnet, kan jo for eksempel lede til opptøyer og på den måten true samfunnsbalansen.

For det tredje er det spørsmål om sosial mobilitet. Hvis de viktigste og mest ansvarsfulle posisjonene skal tiltrekke seg de mest kompetente personene, må alle ha den samme muligheten. Det kan ikke være slik at barn i høyere sosiale lag har større sjanser til å få en høy posisjon. Det ville gjøre utvelgelsen mindre effektiv, siden det ville ekskludere mange talentfulle personer fra lavere sosiale lag. Ifølge statistikken i Norge og andre land er det likevel en klar tendens til barn i lavere sosiale lag har mindre sjanser til å oppnå en høy posisjon. Denne manglende intergenerasjonsmobiliteten viser at den sosiale ulikheten i samfunnet ikke nødvendigvis bidrar til en effektiv utvelgelse av de mest kompetente personene.

Kilder

  • Dillon, M. (2014). Introduction to sociological theory. Theorists, Concepts, and their Applicability to the Twenty-First Century. Wiley Blackwell.

  • Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Cambridge: Polity Press.

  • Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn (3. utg.). Vigmostad & Bjørke.

Skrevet av Karl Henrik Aanesen.
Sist faglig oppdatert 28.04.2021