Hopp til innhold
Fagartikkel

Sosial mobilitet: forutsetninger og konsekvenser

Hva gjør at noen klatrer opp, mens andre faller ned på den sosiale rangstigen? Noen samfunn har høy sosial mobilitet, mens andre har lav, og hva slags samfunn du vokser opp i, kan få store konsekvenser for dine muligheter.

Sosial mobilitet handler om hvordan du beveger deg opp og ned på den sosiale rangstigen og får mer eller mindre lønn, status og prestisje. Det kan handle om at du får mer eller mindre status og lønn enn foreldrene eller besteforeldrene dine (intergenerasjonell mobilitet), eller at du selv beveger deg opp eller ned den sosial rangstigen i løpet av yrkeslivet ditt (intragenerasjonell mobilitet).

Du kan klatre opp eller ned den sosiale rangstigen ved hjelp av yrke, utdanning og inntekt. Vi kan derfor skille mellom yrkesmobilitet, utdanningsmobilitet og økonomisk mobilitet.

  • Yrkesmobilitet er muligheten for å bytte yrker. Du kan for eksempel måle hvor mange barn av foreldre med arbeiderklasseyrker som ender opp i middelklasseyrker.

  • Utdanningsmobilitet er muligheten for å ta høyere utdannelse. Du kan for eksempel finne ut hvor mange barn av foreldre med lav utdannelse som tar høy utdannelse.

  • Økonomisk mobilitet er muligheten for å få høyere lønn og bedre inntekt. Du kan for eksempel studere hvor mange barn av foreldre med lav inntekt som får høy inntekt.

'

Forutsetninger for sosial mobilitet

Dine muligheter for å klatre opp eller ned på samfunnsstigen vil både være avhengig av dine individuelle egenskaper og strukturelle trekk ved det samfunnet du er en del av.

Individuelle forutsetninger

Det finnes flere forskjellige individuelle egenskaper som kan hjelpe deg å klatre oppover samfunnsstigen. Det kan være evner, talent, personlighetstrekk, viljestyrke, motivasjon eller arbeidsdisiplin. Hvis du har et idrettstalent, kan du for eksempel få idrettsstipend som kan hjelpe deg videre.

Hvilke individuelle egenskaper som er viktige for å lykkes, vil variere fra samfunn til samfunn. I Norge er utdanning viktig, og for å lykkes i utdanningssystemet kreves det både arbeidsdisiplin og intellektuelle ferdigheter og interesser. Hvorvidt du klatrer, vil også være avhengig av dine egne valg, og hvor mye du for eksempel ønsker og verdsetter utdannelse og økonomisk suksess.

Hvilke individuelle egenskaper tror du er viktigst for å lykkes i Norge i dag?

Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er individuelle valg og personlige egenskaper, og hva som er påvirkning fra familie og det sosiale miljøet. Ifølge sosiologen Bourdieu vil barn av rike og høyt utdannede foreldre få større økonomiske ressurser. De vil også få kulturell kunnskap i form av et bestemt språk og en bestemt smak og væremåte. I tillegg vil de ofte få et sosialt kontaktnett i privilegerte miljøer. Dette ville ikke bare gjøre det lettere for disse barna å komme seg opp og fram i samfunnet, det vil også kunne påvirke deres interesser og motivasjon og hvor høyt de for eksempel verdsetter utdannelse og sosiale posisjoner.

Strukturelle forutsetninger

Dine sjanser for å lykkes i samfunnet vil også i stor grad være avhengig av samfunnsstrukturen. I Norge har det for eksempel vært en økning i sosial mobilitet de siste hundre årene, noe som blant annet skyldes følgende strukturelle forutsetninger:

  • Utdanningsmuligheter: Muligheten for utdannelse er en viktig forutsetning for sosial mobilitet. I Norge bidrar gratis utdannelse og muligheten til å ta opp studielån til at flere kan ta høyere utdannelse.

  • Endringer i arbeidsmarkedet: Ledige yrkesposisjoner høyere opp i samfunnshierarkiet kan øke den sosiale mobiliteten. I Norge de siste hundre årene har det for eksempel vært vekst i middelklasseyrker som krever høyere utdannelse og en nedgang i yrker knyttet til landbruk, fiske og industri.

  • Teknologisk utvikling og produktinnovasjoner: Nye yrker og bransjer, som ikke er dominert av tradisjonelle eliter, kan åpne nye muligheter for sosial mobilitet. Veksten i IT-bransjen har for eksempel gitt store muligheter til entreprenører med digital kompetanse.

  • Økonomisk vekst: Når det er høy økonomisk vekst, får flere mulighet til å tjene penger. Det gjør at arv blir mindre viktig, og at den sosiale mobiliteten kan øke.

  • Sosial likhet og statlig omfordeling: Det er mindre sosial mobilitet i samfunn med store forskjeller. I Norge spiller staten en viktig rolle i å omfordele ressurser og for eksempel finansiere barnehager, omsorgspermisjoner, helse og utdanning. Dette har for eksempel bidratt til at kvinner har opplevd økt sosial mobilitet de siste femti årene.

Sammenlignet med andre land har Norge relativt høy mobilitet. De siste årene har vi likevel fått økt ulikhet i Norge, og det er tendenser til at den sosiale mobiliteten blant de aller fattigste har blitt dårligere.


Tre teorier om utdanningsulikhet

Hvorfor er det mer sannsynlig at barn av foreldre med høy utdannelse tar høyere utdanning enn barn av foreldre med lav utdanning? Den franske sosiologen Raymon Boudon peker på tre mulige forklaringer:

  • Verditeorien: Oppvekstmiljøet påvirker normer og verdier, og barn av foreldre med lav utdannelse verdsetter ikke utdannelse like mye som foreldre med høy utdannelse. De har derfor lavere interesse og motivasjon for å ta utdannelse.

  • Kulturteorien: Barn av foreldre med høy utdannelse har bedre forutsetninger for å lykkes i skolen. Barn av foreldre med høy utdannelse har mer kulturell kapital og behersker bedre det språket som gjør at du lykkes i skolen.

  • Sosial posisjons-teorien: Å ta høyere utdannelse er en rasjonell beslutning. Barn av foreldre med lav utdannelse har mer å tape og mindre å vinne på å ta høyere utdannelse siden det vil føre dem vekk fra det sosiale miljøet de har vokst opp i.

Konsekvenser av høy og lav sosial mobilitet

I Norge er det bred politisk enighet om at høy sosial mobilitet er et ideal, men økt sosial mobilitet kan ha både negative og positive konsekvenser.

Høy sosial mobilitet

I et samfunn der det er lettere å klatre på den sosiale rangstigen, vil vi kunne få økt geografisk mobilitet. Flere flytter for eksempel fra bygda til byen for å ta høyere utdannelse. Høy sosial mobilitet vil også kunne føre til økt individualisering. Enkeltindivider blir i større grad overlatt til seg selv og sin egen karriere og får mindre tilhørighet til familie, tradisjoner og hjemsted.

For mange vil høy sosial mobilitet bety økt frihet og muligheter, samtidig som de også vil kunne oppleve økt usikkerhet og ansvar. For mange vil det oppleves som rettferdig at alle i samfunnet har relativt like muligheter til å lykkes. Det vil også kunne øke motivasjonen og innsatsen og sørge for at de som har best evner og arbeider hardest, får de viktigste, mest utfordrende og best betalte jobbene i samfunnet.

Høy sosial mobilitet vil imidlertid også kunne føre til økt sosial avstand og isolasjon. Ifølge sosiologene Richard Sennet og Jonathan Cobb vil de som ikke lykkes i samfunn med sosial mobilitet, kunne få lavere selvfølelse og bebreide seg selv for at de ikke har lyktes. Hvis de får barn som lykkes, vil de i tillegg kunne oppleve at barna fjerner seg fra dem og endrer språk, vaner og livsstil.

Lav sosial mobilitet

På den ene siden kan lav sosial mobilitet føre til større trygghet, tilhørighet og samhold siden alle kjenner sin plass i samfunnet. På den andre siden vil de manglende mulighetene oppleves som urettferdige og føre til sosial uro og opptøyer. Det vil også føre til at samfunnet blir mindre fleksibelt og effektivt siden posisjonene blir arvet og ikke fordelt etter innsats og evner.

Sosial mobilitet og ulikhet

Det er en sammenheng mellom sosial mobilitet og sosial ulikhet. I samfunn med stor ulikhet kan det det ofte være mindre sosial mobilitet. Samtidig kan også en viss grad av sosial mobilitet brukes til å forsvare sosiale forskjeller. I USA vil flere hevde at de økonomiske forskjellene er rettferdige siden alle har sjansen til lykkes hvis de bare arbeider hardt nok.

Forskerne Wilkinson og Pickett (Schiefloe, 2019, s. 291) har sammenlignet land med høy og lav sosial ulikhet. De fant at land med høyere sosial ulikhet har flere helseproblemer, for eksempel økt rusbruk, dårligere mental helse, lavere levealder og mer overvekt. De har også dårligere skoleresultater, flere i fengsel og større voldsbruk blant unge.

I samfunn med stor ulikhet og lav sosial mobilitet vil noen grupper i samfunnet bli låst fast på bunnen. I samfunn med stor ulikhet er det mindre tillit mellom samfunnsindividene. Økt ulikhet vil også kunne føre til sosial luking. Det vil si at noen blir ekskludert eller begrenset fra deltakelse. Næringslivseliten kan for eksempel forsøke å overføre sine ressurser og privilegier til sine barn. Da kan de både tilsiktet og utilsiktet bidra til at barn med en annen sosial bakgrunn får mindre tilgang til høye sosiale posisjoner i næringslivet. Selv i Norge er det en betydelig statistisk sammenheng mellom foreldrenes og barnas posisjoner i den økonomiske overklassen.

Kilder

Amundsen, B. (2019, 8. mai). Derfor får gutter for dårlige karakterer. Forskning.no. https://forskning.no/skole-og-utdanning/derfor-far-gutter-for-darlige-karakterer/1332125

Dahlgren, K. & Ljunggren, J. (Red.). (2010). Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget.

Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Polity Press.

Grønmo, S., Nilsen, A. & Christensen, K. (Red.). (2021). Ulikhet. Sosiologiske perspektiver og analyser. Fagbokforlaget.

Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn (3. utg.). Vigmostad & Bjørke.

Relatert innhold

Fagstoff
Bourdieu om kapitalformer og habitus

Ifølge den franske sosiologen Pierre Bourdieu skyldes de sosiale klasseforskjellene en systematisk skjevfordeling av makt og ressurser.