Hva er sosial mobilitet?
Ulike typer sosial mobilitet
Sosial mobilitet handler om hvordan du beveger deg opp og ned på den sosiale rangstigen og får mer eller mindre lønn, status og prestisje. Det kan handle om at du får mer eller mindre status og lønn enn foreldrene eller besteforeldrene dine (genereasjonsmobilitet), eller at du selv beveger deg opp eller ned den sosial rangstigen i løpet av yrkeslivet ditt (karrieremobilitet).
Du kan klatre opp eller ned den sosiale rangstigen ved hjelp av yrke, utdanning og inntekt. Vi kan derfor skille mellom yrkesmobilitet, utdanningsmobilitet og økonomisk mobilitet.
- Yrkesmobilitet
- er muligheten for å bytte yrker. Du kan for eksempel måle hvor mange barn av foreldre med arbeiderklasseyrker som ender opp i middelklasseyrker.
- Utdanningsmobilitet
- er muligheten for å ta høyere utdannelse. Du kan for eksempel finne ut hvor mange barn av foreldre med lav utdannelse som tar høy utdannelse.
- Økonomisk mobilitet
- er muligheten for å få høyere lønn og bedre inntekt. Du kan for eksempel studere hvor mange barn av foreldre med lav inntekt som får høy inntekt.
Graden av sosial mobilitet varierer fra samfunn til samfunn. Dette har sammenheng med flere forhold. Det er for eksempel avgjørende hvordan selve rekrutteringen til de ledige rollene foregår, og hvordan fordelingen av goder er mellom rollene.
Rekruttering
Rekrutteringen kan være åpen eller lukket. Ved åpen rekruttering kan i utgangspunktet hvem som helst oppnå en rolle, bare de tilegner seg de nødvendige kvalifikasjonene. Forutsetningen er at det er nok ledige roller, og at det er mulig å kvalifisere seg til dem. Utdanningssystemet må med andre ord gi samfunnsmedlemmene mulighet til å kvalifisere seg. Det må også være tilpasset ledige roller som det også er behov for i samfunnet.
Lukket rekruttering betyr at det kreves tildelte kvalifikasjoner for at en skal kunne gå inn i en viss rolle. Et eksempel på dette er det indiske kastesystemet. Allerede ved fødselen er det bestemt hvilke roller du kan ha gjennom livet, siden du blir født inn i en bestemt kaste.
Fordeling av goder
Noen sosiologer sier at fordelingen av goder kan ha betydning for mobiliteten i et samfunn. En skjev fordeling av goder kan føre til at folk får en personlig motivasjon til å klatre på den sosiale rangstigen og dermed skaffe seg flere goder. Motsatt vil en jevn fordeling av goder kanskje føre til at noen ikke blir motivert til å klatre på den sosiale rangstigen, ettersom det ikke fører til flere goder.