Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Uavhengighet og statlig regulering

Norske medier har en fri og uavhengig stilling i forhold til statlige myndigheter. Grunnloven sikrer formell og reell ytringsfrihet. Men staten setter likevel noen grenser for medienes virksomhet.

Bok med tittelen Norges lover og en klubbe. Foto.

Ytringsfrihet og pressefrihet

De lovene som gjelder i Norge, er vedtatt av Stortinget. Prinsippet om ytringsfrihet og trykkefrihet er nedfelt i Grunnloven § 100. Trykkefrihet betyr at publikasjoner kan offentligjøres uten statlig sensur. Pressefrihet er en viktig del av trykkefriheten. Pressefrihet innebærer at mediene står fritt til å formidle informasjon og kritisere myndighetene.

Lover som regulerer medienes virksomhet

Pressefriheten har likevel noen begrensninger. Ærekrenkelse, hatefulle ytringer og spredning av pornografi rammes av straffeloven. Men det finnes flere lover og forskrifter som regulerer medievirksomheten i landet vårt:

  • konkurranseloven
  • markedsføringsloven
  • film- og videogramloven
  • kringkastingsloven

Konsesjonsordninger

Etter kringkastingsloven § 2-1 har Norsk rikskringkasting rett til å drive kringkasting. Andre enn NRK må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting. Kulturdepartementet fastsetter regler og lovverk for konsesjonstildeling. På denne måten settes Stortingets politiske vedtak om mediemangfold ut i livet.

Konsesjonen gis for en tidsavgrenset periode og inneholder bestemmelser om formål, dekningsgrad, lokalisering og innholdsmessige forpliktelser. Medietilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med at de aktørene som har fått konsesjon, følger opp forpliktelsene sine.

Lov om redaksjonell uavhengighet

I 2008 vedtok Stortinget lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). Den ble sist revidert i 2020. Loven slår fast at utgiver, eier eller andre utenforstående ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. De kan heller ikke kreve å få gjøre seg kjent med redaksjonelt innhold før det blir gjort allment tilgjengelig.

Lov om økonomisk støtte til mediene

I 2020 fremmet Solberg-regjeringen forslag til en ny lov om økonomisk støtte til mediene som skal sikre medienes uavhengighet. Her slås det også fast at Medietilsynet og Medieklagenemnda skal være uavhengige instanser.

Hovedgrepene i lovforslaget er:

  • lovfesting av tilskuddsordningene og de samfunnsmessige formålene med mediestøtten
  • innføring av fireårige styringssignaler for den økonomiske rammen til NRK
  • innføring av fireårige styringssignaler for den samlede økonomiske rammen til tilskuddsordningene på mediefeltet
  • styrking av armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og mediene ved å lovfeste Medietilsynets og Medieklagenemndas uavhengighet i behandlingen av enkeltsaker om mediestøtte
  • innføring av en helhetlig gjennomgang av virkemidlene på mediefeltet hvert fjerde år

Orden i eget hus

En av grunnene til at norske medier i liten grad er regulert av lover, er den norske pressens selvjustis. Pressen har sine egne, selvpålagte "lover": Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Den har dessuten sin egen uformelle "domstol": Pressens faglige utvalg.

Slik har pressen selv dannet seg et vern mot at staten skal gripe inn i det de holder på med. Myndighetene trenger ikke blande seg inn og lovregulere det som allerede fungerer godt.

Med ujevne mellomrom er det kommet forslag om å opprette et medieombud. Dette ville bety at staten griper inn i pressens arbeid. Det har så langt ikke vært flertall for dette forslaget i Norge.

Viktige begreper

Kilder

Kulturdepartementet. (2020). Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) (Prop. 138 L (2019–2020)). Hentet 28. januar 2021 fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=80340

Medieansvarsloven. (2020). Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (LOV-2020-05-29-59). Hentet 28. januar 2021 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-05-29-59

Sist oppdatert 28.01.2021
Skrevet av Trude Løvskar og Ragna Marie Tørdal
Rettighetshaver: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen

Læringsressurser

Makt og medier

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs