Genredigering av mennesker
På samme måte som man kan redigere gensekvenser i planter og dyr, er det også mulig hos mennesker. Det enkleste er likevel å velge gener før embryoet settes inn i kvinnen som skal bære fram barnet.
Ved å kontrollere genene i den befruktede eggcellen kan man velge kjønn, og man kan sortere bort embryoer med arvelige sykdommer. Noen få egenskaper bestemmes av kun ett enkelt genpar. Eksempler på slike egenskaper er blodtype, kjønn og om du har fri eller fast øreflipp.
Høyde, pigmenter i huden, intelligens og anlegg for idrett er egenskaper som bestemmes av flere genpar, samspillet mellom disse og miljøet barnet vokser opp i. Det er altså ikke så enkelt å genredigere et menneske som man kan få inntrykk av.
Designerbaby – en utopi?
Såkalte designerbabyer – der man velger alt fra øyenfarge til høyde, interesser og intelligens – blir neppe en realitet i nær framtid. Selv om man velger bort embryoer med sykdomsgener og «feil kjønn», vil barnet som fødes, være et produkt av sine genetiske foreldre og det miljøet det vokser opp i. Å endre lange gensekvenser med sikkert resultat er rett og slett for komplisert.
Redigering og tilføring av helt nye gener
Selv om det er vanskelig å endre på egenskapene et menneske får, ved å redigere gener, er det mulig å tilføre helt nye gener. I Kina har det siden 2006 eksistert selvlysende griser. Dette fikk man til ved å injisere gener fra en fluoriserende glassmanet i et griseembryo. Resultatet er griser som lyser når de utsettes for UV-stråling. Mest sannsynlig ville det samme vært mulig med mennesker. Å overføre gensekvenser fra en organisme til en annen gir mange muligheter.
Tenk gjennom og diskuter!
Hvilke egenskaper ville du ha overført fra dyre- og planteriket til dine barn?
Etikk setter grenser for hva man kan redigere
Å genredigere dyr og planter er lov i mange land, men man tillater ikke det samme med mennesker. I 2019 ble en kinesisk forsker dømt til fengsel for å ha villedet foreldre og myndigheter. Han hadde redigert gener i parenes embryoer. Målet var å gjøre babyene immune mot HIV-viruset. Kina er kjent som et av de mest liberale landene når det gjelder bioteknologi, men også her setter etikken grenser for hva det er greit å gjøre.
Tenk gjennom og diskuter!
- Hvilke fordeler kan det ha å tillate utvalg av gener?
- Selv om man velger og redigerer gener, er man ikke garantert ønsket resultat. Hvilke faktorer kan påvirke hvordan et menneske utvikler seg?
- Mange mener at seleksjon av gener vil føre til et mye mer klassedelt samfunn. Hva kan være grunnen til at de frykter dette?
- Kan du tenke deg en egenskap som vi finner hos planter eller dyr, og som vi gjerne kunne overføre til mennesker?
Eggdonasjon og mitokondriedonasjon
Sent i mai 2020 vedtok Stortinget å tillate eggdonasjon for par. I andre skandinaviske land har dette vært tillatt lenge. Et av argumentene for det tidligere forbudet var at mor skulle være barnets genetiske opphav. Det vil si at hun skulle være genetisk mor til barnet. For at et par skal få barn ved hjelp av eggdonasjon i Norge nå, må faren være barnets genetiske far. Det er altså ikke tillatt med både egg- og sæddonor (dobbeltdonasjon).
Gener fra tre foreldre
I Storbritannia kan barn fødes med tre genetiske foreldre. I 2016 ble det tillatt med mitokondriedonasjon ved prøverørsbefruktning. Hensikten er å hindre at barnet arver defekte mitokondrier, et syndrom som gir et kort og besværlig liv. Mitokondrier inneholder eget DNA, så når barnet får eggcellens cytoplasma med mitokondrier fra en donor, vil det altså ende opp med tre genetiske foreldre.
Tenk gjennom og diskuter!
- Hvilke argumenter tror du ble brukt for og imot eggdonasjon til par/ ektefeller?
- Hva kan grunnen være til at eggdonasjon bare vil være mulig for par/ektefeller, mens enslige kvinner kan få assistert befruktning av egne egg?
- Hva mener du om mitokondriedonasjon? Bør det bli tillatt i Norge?
Hva ønsker vi for framtida?
Ved å kartlegge DNA kan du få informasjon om hvilke arvelige sykdommer du kan få, hvor sannsynlig det er at du vil utvikle bestemte lidelser, hvilket kosthold du bør satse på, hvilken treningsform som er bra for deg, og hva du kan bli god til. Denne informasjonen er høyst privat, men mange frykter at forsikringsselskaper, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner etter hvert vil be om at du deler den med dem.
Tenk gjennom og diskuter!
- Hvilke fordeler kan det ha at for eksempel skolen din vet hvilke gener du har? Ser du noen ulemper?
- Hvilke negative konsekvenser kan det få hvis forsikringsselskaper krever innsyn i ditt DNA før de inngår avtale?
- Hvilke konsekvenser kan det få hvis arbeidsgiver ber deg om å legge ved DNA-profilen din sammen med CV når du søker jobb?