Sopp, alger og encellede organismer
Sopp: trekk fra både planter og dyr
Når du hører ordet sopp, tenker du kanskje på fluesopp eller kantarell? Men selve soppen består av tusenvis av tråder (hyfer) nede i jorda. Fluesoppen og kantarellen er bare formeringsorganet til det som er selve soppen. Denne delen av soppen kalles også fruktlegemet. Hos muggsopper ser en sopphyfene lettere, og her er fruktlegemet mindre framtredende enn hos de soppene vi spiser.
Noen fellestrekk hos sopp og planter er at de formerer seg med sporer, og at de ikke kan flytte på seg. Soppene har også cellevegger, men veggene består av kitin, ikke av cellulose som hos plantene. Soppene er plassert i et eget rike (soppriket) siden de mangler klorofyll og ikke kan produsere si egen næring.
Næringsopptak
Siden sopper ikke kan drive fotosyntese, må de ta opp organiske forbindelser fra andre organismer. Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i symbiose med andre organismer. Fordøyelsen foregår på utsida av kroppen, og næringa blir tatt opp gjennom den ytre overflata.
Opplagsnæring
Både sopp og dyr har glykogen og fett som opplagsnæring. Plantene derimot har stivelse som opplagsnæring.
Alger
Alger er organismer med fotosyntese, og de lever hovedsakelig i vann. De kan bestå av éi eller flere celler. De encella algene kalles gjerne planteplankton.
Det fins noen planktonalger som gjør blåskjell giftige under spesielle forhold.
Encella dyr (protozoer)
Protozoer er dyr som består av kun éi celle. De har cellekjerne, men mangler nervesystem og organer for å frakte næring og avfallsstoffer. Protozoer lever i vann eller fuktige miljøer. Noen arter er frittlevende, mens andre lever som parasitter på andre organismer.
Til protozoene hører for eksempel flagellater (guardia), amøber og sporedyr. Plasmodiumartene gir malaria, og Toxoplasma gondii gir toksoplasmose.
