Se filmen

Filmen over handler om unges medievaner, men gir også noen gode eksempler på hva personlig mediert kommunikasjon er.

Hvilke ulike sosiale medier bruker de to ungdommene?
Hva kommuniserer de om på sosiale medier?
Hvilke sosiale medier bruker du, og hva bruker du dem til?

Medierte samtaler

Personlig kommunikasjon ved hjelp av teknologiske medier kalles for personlig mediert kommunikasjon. Videosamtaler gir bestemor mulighet til å møte barnebarna ansikt til ansikt hver dag selv om de bor milevis unna, og i arbeidslivet erstattes møter og tjenestereiser av nettbasert fildeling, chat og videomøter.

Skriftlige meldinger på mobilen, i chat og i sosiale medier er preget av et muntlig språk. Ord og uttrykk forkortes for å spare tid, og innholdet er gjerne av uformell karakter. Emojier brukes ofte som en del av kommunikasjonen.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger blir ofte gitt som korte kommentarer eller ved hjelp av «likes» og smilefjes. Slike tilbakemeldinger «smører» kommunikasjonen, og dette fungerer på samme måte som når den du snakker med, smiler og nikker.

Tenk over

Har du opplevd å bli misforstått i personlig mediert kommunikasjon?
Har du misforstått andre?
Når er det greit å bruke emojier, og i hvilke sammenhenger er det ikke greit å bruke emojier og bilder i kommunikasjon?

Sosiale medier

Sosiale medier har to felles kjennetegn. 1) Det finnes ikke noe klart skille mellom avsender og publikum. Sosiale medier legger til rette for at du både kan produsere og konsumere innhold. 2) Sosiale medier er tilrettelagt også for kommunikasjon fra én til mange.

Videomøtetjenester, samarbeidsverktøy for skriving og for å lage presentasjoner og tankekart regnes altså for å være sosiale medier, men det er de kommersielle sosiale mediene vi ofte tenker på når vi snakker om sosiale medier.

Kommersielle sosiale medier

I mange sosiale medier kan det være vanskelig å ha oversikt over publikum, og du har heller ikke kontroll på innholdet du får servert – mye styres av algoritmer.

Snapchat, TikTok, Facebook, Twitter og YouTube er eksempler på slike sosiale medier som legger til rette for å skape og dele innhold og å delta i sosiale nettverk. Når du ytrer deg i sosiale medier, er du deltaker i et mer eller mindre offentlig ordskifte. Da følger det også et ytringsansvar.

Tenk over

Er du fornøyd med hvordan du selv kommuniserer i sosiale medier? Hvorfor / hvorfor ikke?

Ikke-redaksjonell deling av innhold

Alt innhold som blir publisert og som ikke kommer fra medieredaksjoner som NRK, Aftenposten og Dagbladet, er ikke-redaksjonelt. Det vil si at det ikke ligger etiske og profesjonelle retningslinjer til grunn for det som blir publisert. Konsekvensen er at veldig mye av det du får opp i strømmen i sosiale medier, er tull og tøys, i både positiv og negativ forstand.

Du kan ha det moro med memer og spillopper som er delt av mennesker du følger, men du kan også komme til å få ubehagelig opplevelser og bli påvirket til å tro på usannheter.

Tenk over

Hva følger du med på? Klarer du å skille klinten fra hveten?

Kommersialisering av personopplysninger

Når du kommuniserer gjennom kommersielle sosiale medier, deler du samtidig respons- og navigasjonsinformasjon om deg selv til markedsaktører. Brukerinformasjon selges til tredjepartsaktører som kjører algoritmer på brukerdata og selger informasjonen videre. Dette gjør at du får skreddersydd markedsføring og pushet innhold som kan gi deg lyst til å kjøpe produkter du i utgangspunktet ikke trenger.

Tenk over

Hvor mye tenker du over at kommunikasjonen din på sosiale medier ikke er bare din?

Kilde

Aalen, I. (2015). Sosiale medier. Oslo: Universitetsforlaget.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: