Hopp til innhold

Fagstoff

Tre som materiale

Tre er et populært materiale som kan brukes til mye. Materialet har stor styrke og stivhet, det holder godt på varmen, og det er lett å bearbeide. Fordi tre er et "levende" materiale, kan det forandre form og bevege seg når det tørker eller blir utsatt for vær og vind.
Hus laget av massivtre. Foto.

Trestammens oppbygging

Trestammen består av ulike deler eller soner. De har ulike funksjoner:

Bark
er døde celler som beskytter trestammen mot uttørking og skader.
Bast
inneholder levende celler som leder næringsstoffer fra bladene til andre deler av treet. Bast kalles også silvev.
Kambium
består av celler som deler seg. Det er her treet vokser og "legger på seg".
Ved
er døde celler som leder vann fra rota til alle deler av treet.
Yteveden
transporterer vann og næringsstoffer oppover i treet.
Kjerneveden
kalles også marg. Dette er døde celler som bidrar til å holde treet oppe.
Vårved
er de lyse og store cellene som dannes om våren.
Sommerved
er de små og mørke cellene som dannes om sommeren.
Tverrsnitt av trestamme som viser dei ulike lagene. Innenfor barken ligger basten. Vår- og sommerved danner henholdsvis lyse og mørke felter som vi kaller årringer. Den innerste delen av stammen er kjerneved, mens den ytterste delen er yteved. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mellom barken og veden?

Du har sikkert opplevd situasjoner der du har to valg og må velge ett av dem, selv om du kunne tenkt deg å velge begge. Kanskje du må ta et valg som gjør at noen blir fornøyde, men andre blir skuffet? Da har du vært "mellom barken og veden". Når du ser hvor liten plass det er mellom barken og veden i en trestamme, er det helt klart at man er i en skvis i slike situasjoner.

Trevirke – populært materiale som brukes til mye

Noen av egenskapene til trevirke:

  • stor styrke og stivhet i forhold til vekta, sammenliknet med andre materialer
  • lav varmeledningsevne
  • lav elektrisk ledningsevne
  • lett å bearbeide og sammenføye
  • lett tilgjengelig

At tre har lav varmeledningsevne, gjør at det holder godt på varmen. Derfor er tre et varmt materiale å ta på. Det er en god egenskap når vi skal være i nærkontakt med produktet, enten det er ei bordplate eller et tregulv.

Varmeledningsevne til utvalgte stoffer og materialer

Stoff/materiale

Varmeledningsevne, WmK

Luft

0,024

Glassull

0,036

Tre

0,1–0,2

Vann

0,5

Jern

80

Kobber

400

Trusler mot trevirke

Sopp

Med tilgang på fuktighet vil sopp kunne bryte ned trevirket nokså raskt. Denne prosessen kalles gjerne råte.

Hvit og oransje sopp brer seg utover trevirke. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Insekter

Enkelte billearter borer seg inn i treverket og spiser det. Hulrommene som dannes, kan også brukes til å legge egg i. Forekomsten av billene er knyttet til fuktighet i ved eller luft. Stokkmaur kan grave seg inn i treverk som er råteskadet og lage reir i trevirket.

UV-stråling

Trevirke som utsettes for sollys, vil over tid bli grått og sprøtt. Dette skyldes at energien i lyset bryter ned ligninet, det stoffet som holder cellene i veden sammen. Uten lignin vil veden bli løs og porøs.

Bruksområder

Når vi skal bestemme oss for hvilken tresort vi skal bruke til konstruksjon eller for å lage gjenstander, kan det være nyttig å vurdere egenskaper som

  • hvilket fuktighetsinnhold trevirket har
  • hvor mye det krymper når det tørker
  • hvor mye det sveller når det trekker til seg vann
  • hvilken styrke trevirket har
  • hvilken tetthet trevirket har (densiteten)

Hardwood – ikke nødvendigvis hardt!

Hardwood er et ord som brukes om løvtrær i engelsktalende land. Nåletrær kalles softwood, så denne inndelinga har ikke egentlig noe med hardheten til trevirket å gjøre. Fordi løvtrær gjerne vokser saktere enn nåletrær og dermed får en mer kompakt ved, passer inndelinga ganske ofte, men ikke alltid.

Tetthet til noen tresorter

Tresort

Tetthet i rå tilstand, kgm3

Eik

1000

Bjørk

925

Ask

900

Gran

800

Furu

800

Lind

680

Tre – fornybart og bærekraftig?

Så lenge det er en balanse mellom hvor mye trevirke vi tar ut fra skogen, og hvor mye som får vokse opp igjen, kan vi si at tre er en fornybar ressurs. Når treet vokser, tar det opp CO2 fra lufta. Dermed vil CO2 bindes opp i trevirket, både i det levende treet og i produkter vi lager. Når trærne hogges, vil de naturlig nok ikke kunne ta opp mer CO2. Ny skog som plantes, vil på sikt kompensere for dette, men det tar mange år før CO2-opptaket fra skogen er à jour igjen.

Store tømmerstokker merket med en lapp hvor det står Sagtømmer, Mjøsen skog, og tallet 7808. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Miljøsertifisering av tre

Det aller meste av skogbruket i Norge er underlagt standarder for bærekraftig skogbruk. I disse standardene stilles det blant annet krav til å gjennomføre miljøregistrering, rydde bekker for hogstavfall og reparere kjøreskader i terrenget.

PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes)

PEFC-logo utstilt foran produkter av trevirke. Foto.

Dette er ei internasjonal merkeordning for tre- og papirprodukter som skal sikre bærekraftig skogbruk. Det stilles en rekke krav til hvordan hogsten av gjennomføres for å kunne få bruke dette merket, blant annet at man skal

  • kartlegge økologisk viktige områder (nøkkelbiotoper)
  • ta hensyn til spillplasser for storfugl og orrfugl
  • sette igjen noen store trær, trær langs bekker og noen døde trær

I tillegg stilles en rekke krav til hvordan skjøtsel av skogen, før den hogges, skal foregå.


FSC – Forest Stewardship Council

Logo som viser ei hake som går over til å bli et tre over bokstavene FSC. Illustrasjon.

FSC er ei merkeordning som omfatter alle ledd i verdikjeden: skog, produsenter og ferdige produkter. For å kunne bruke dette merket stilles det blant annet krav om å ikke bruke tømmer fra

  • ulovlig hogst
  • skoger med høy verneverdi
  • genmodifiserte trær
  • produsenter som ikke overholder "tradisjonelle rettigheter og borgerrettigheter"

Oppgave

Kilder

Foreningen norske lauvtrebruk. (u.å.). Fysiske egenskaper. Hentet 23. oktober 2023 fra http://www.lauvtrebruk.no/pages/25

Forest Stewardship Council. (u.å.). FSC Controlled wood. Hentet 23. oktober 2023 fra https://no.fsc.org/no-nb/fsc-controlled-wood

Jacobsen, B. (2009, november). Fokus på tre (32) – Overflatebehandling av utvendig kledning. Treteknisk. http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus-pa-tre/23-Overflatebehandling-av-utvendig-kledning.pdf

NIBIO. (2018). Bærekraftig skogbruk i Norge. https://www.skogbruk.nibio.no/

Norsk Hussopp Forsikring. (u.å.). Ekte hussopp. Hentet 9. oktober 2023 fra https://hussoppen.no/skadevoldere/rate/ekte-hussopp/

PEFC. (2022). Norsk PEFC skogstandard. https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf

Riksantikvaren / Mycoteam AS. (2. juli 2020). Skadeinsekter i trevirke. Bygg og bevar. https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/brann/artikler/skadeinsekter

Ryvarden, L. (2019, 11. mars). Råte. I Store norske leksikon. Hentet 21. august 2020 fra https://snl.no/r%C3%A5te

Skaug, E. (u.å.). Fokus på tre (40) – Trevirkets oppbygging og egenskaper. Treteknisk. Hentet 8. september 2020 fra http://www.treteknisk.no/resources/filer/publikasjoner/fokus-pa-tre/fokus-nr-40.pdf

Store norske leksikon. (2018, 4. april). Årringer. https://snl.no/C\\3A\\5rringer

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin, Knut Grønvold og Hallstein Berre.
Sist faglig oppdatert 22.10.2023

Læringsressurser

Stoffer og materialer