Et kortsvar er en tekst på maks 250 ord. Kravet til et kortsvar er at du skal svare kort på ei faglig problemstilling i en oppgavetekst. Hensikten er å vise hva du kan om temaet, og at du kan anvende kunnskapen din i møte med andre tekster.
Hva er et kortsvar?
Til skriftlig eksamen i hovedmål og sidemål i Vg3 vil du bli bedt om å skrive et kortsvar. Lengda på en slik tekst er maksimum 250 ord.
Hensikten med oppgava er at du skal kunne dokumentere at du har kunnskap om et område i norskfaget, at du kan anvende denne kunnskapen på en eller flere tekster, og at du kan skrive en kort og konsis tekst med god struktur. Bruk fagbegreper og presise og kortfatta formuleringer.
Å skrive en kort tekst høres kanskje enkelt ut, men det er faktisk slik at jo kortere en tekst er, jo høyere er kravet til struktur og språklig presisjonsnivå.
Forberedelsesfasen
Hva spør oppgava etter?
Siden det er lov å bruke hjelpemidler under eksamen, kan det være fristende å ramse opp alt du kan finne om det emnet du skal skrive om. Men er det det oppgava ber deg gjøre?
Første steg er derfor å lese oppgava nøye og legge til side alt det ikke spørres etter der. Marker viktige ord i oppgaveteksten. Disse kan du bruke som kontrollpunkt på at du faktisk har svart på oppgava når teksten er ferdig.
Lag deretter et kort notat med faktaopplysninger som du trenger å bruke når skriveprosessen starter, og velg maks tre hjelpemidler som du vil støtte deg til. Noter gjerne sidetall eller url-adresse slik at du lett finner det du har behov for.
Hva forteller teksten(e) om temaet?
Deretter må du lese tekstene som er vedlagt, nøye. Det er lurt å gjøre dette to ganger. Ofte oppdager du noe nytt andre gang du leser teksten. Fargelegg gjerne de delene av teksten som er spesielt interessante for oppgava. Da slipper du å bruke tid på å leite etter dette seinere.
Dersom du blir bedt om å sammenligne to tekster, må du spesielt se etter det som er likt og det som er forskjellig i tekstene. Det kan blant annet handle om like eller ulike perspektiv, synspunkt, virkemidler eller uttrykksmåter. Mens du leser teksten, kan du lage ei kort stikkordliste som du kan støtte deg til når selve skriveprosessen begynner.
Skriveprosessen
Slik lager du en god struktur
Når du skal strukturere teksten, kan du gjerne bruke «Femavsnittsmetoden»:
- Innledning
Hoveddel
- Moment 1
- Moment 2
- Moment 3
- Avslutning
I innledninga presenterer du temaet du skal skrive om, og tekstene som du seinere skal analysere eller kommentere. Innledninga bør ikke overstige 50 ord.
I hoveddelen skal du vise hva du kan om temaet, og at du kan anvende det du kan, i møte med andre tekster. Del gjerne hoveddelen inn i to eller tre avsnitt. Hvert avsnitt bør ta for seg et bestemt moment og være på ca. 50–70 ord.
Da har du ca. 50 ord igjen til avslutninga. Her oppsummerer eller konkluderer du med utgangspunkt i problemstillinga som blir reist i oppgava. Sjekk gjerne opp mot orda du har markert i oppgaveteksten. Har du svart på oppgava?
Men du er ikke helt ferdig ennå. En god tekst krever en god tittel. Ikke bruk oppgaveteksten som overskrift, men finn en kort og fyndig tittel som er dekkende for det teksten din handler om.
Eksempel på struktur i korttekst med vurdering
Oppgaveteksten
Norsk hovedmål V2010: Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: Utdrag fra islendingsagaen Soga om Gunnlaug Ormstunge (skrevet på 1200-tallet) og tegneseriestripen Aldo Monrad (2009)
Sammenlign noen trekk ved innholdet og fortellemåten i de to tekstene.
(Kilde: Kortsvaroppgaver med vurdering (Udir, 2010))
Struktur i eksempeltekst
Kortsvaret er hentet fra en besvarelse som samla sett fikk karakteren 6 til eksamen i norsk hovedmål våren 2010.
Merk: Moment 2 og 3 utgjør til sammen avsnitt 3 i originalteksten. I gjengivelsen er orginalteksten merket med kursiv. Kommentarene til måten teksten er strukturert på, er merket med feit skrift.
Tittel: Korttfatta og presis tittel (4 ord)
Fra saga til tegneserie
Innledning: Presentasjon av tekstene som skal sammenlignes (34 ord)
Utdraget fra islendingesagaen er hentet fra Soga om Gunnlaug Ormstunge, som ble skrevet på 1200-tallet. Tegneseriestripen Aldo Monrad ble trykt i Aftenposten, 15. august 2009. De to tekstene har ulikt innhold og ulik fortellermåte.
Moment 1: De viktigste sidene ved «sagastilen» – måten de islandske ættesagaene er fortalt på (73 ord)
I utdraget møter vi blant annet storhøvdingen Illuge og sønnen Gunnlaug. Familie, slektsrelasjoner og store hendelser, får stor plass i sagaen. Sagaen bruker referat, og forteller om personer og ting som har skjedd. Innholdet i sagaen flyter jevnt, og referatet brytes bare av at scener siteres. Kun det viktigste er med, og forfatterstemmen refererer det han har sett og fått fortalt. Utdraget representerer en fortellermåte som var vanlig for å bevare historie for ettertiden.
Moment 2: Det viktigste ved fortellemåten i tegneseriestriper (sammensatt tekst) (45 ord)
Tegneseriestripen representerer en annen fortellermåte, og gjennom scenisk fremstilling får leseren innblikk i hendelsen. Tankeboblen gir oss innblikk i tankene til en av hovedpersonene. Bildene i den sammensatte teksten, skildrer miljøet rundt, og fjerner muligheten for leseren til å danne seg et bilde av personene.
Moment 3: Sammenligning av fortellemåten i de to tekstene (51 ord)
Innholdet i tegneserien er mer dynamisk enn i sagaen, ved at det veksles mellom spørsmål, utrop og tanker. Mens sagaen ser tilbake og viser personenes styrke og makt, forteller tegneserien om deres planer for fremtiden. Sagaen er fra en fjern fortid, mens tegneserien med biler og «totusentallsironi», kunne skjedd i dag
Avslutning: Oppsummering og vurdering (44 ord)
Siden tekstene er fra forskjellige tidsperioder og har ulik funksjon, er det naturlig at innholdet og fortellermåten er forskjellig. I begge tekstene fungerer det godt til sitt bruk. Sagaen bevarer historie for ettertiden, mens tegneserien er til underholdning og noen ganger også til ettertanke.
Sensors vurdering av teksten
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.
Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.
Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god.
Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.
Vis at du har fagkunnskap
I ei kortsvaroppgave skal du med få ord vise at du kjenner til et sentralt tema i faglitteraturen. Kunsten er da å utelate alt det du vet som ikke er sentralt i oppgava, men heller vise at du har dybdekunnskap om det det faktisk spørres etter.
Du viser også at du har fagkunnskap dersom du bruker sentrale faguttrykk på en riktig og reflektert måte.
Vis at du kan anvende fagkunnskapen
Eksamensoppgava viser ofte til en eller flere tekster med tilknytning til fagområdet du skal skrive om. Hensikten er at du skal vise at du kan anvende den fagkunnskapen du har, i møte med teksten.
Det er ikke meninga at du skal referere innholdet i disse tekstene, men du kan gjerne ta med noen få, korte sitat som understreker poengene dine. Bruk metoder som du lærte da dere trente på retorikk og analyseteknikk på skolen, men husk at ingen tekster er like! Det er ikke noe poeng å finne flest mulig virkemidler eller særtrekk, men å vise hvilken virkning de viktigste virkemidlene i en tekst faktisk har.
Du bør også være bevisst på den sammenhengen (konteksten) teksten oppsto i. En tekst fra barokken kan ha mange likheter med en moderne tekst, men folk på 1600-tallet levde under helt andre samfunnsforhold enn de vi lever under i dag. Hva har det å si for perspektivet i teksten?
Presist og korrekt språk
Tekster skrives for at andre skal lese dem. Er det noe i kortsvaret ditt som kan misforstås? Kommer poengene dine tydelig fram?
En korttekst er en saktekst. Språket skal derfor være nøkternt og saklig. Ikke bruk omtrentlige ord, men leit etter korte og presise uttrykk.
Variasjon er viktig. En tommelfingerregel er å ikke bruke de samme formuleringene om igjen i setning etter setning. Setninger i samme avsnitt bør helst ikke begynne med samme ord.
Det er forholdsvis lett å oppdage feilstavinger ved hjelp av retteprogrammet, men det er ikke alltid like lett å oppdage grammatiske feil. Les derfor nøye gjennom teksten selv om retteprogrammet ikke har markert at noe er feil. Lykke til!
Se også: Skriv korrekt og god norsk
Vurdering
UDIR har eksempel på besvarelser med begrunnelser for karakteren. Studer besvarelsene. Hva er det som har fått sensorene til å gi besvarelsene disse karakterene?
Filer
Interaktiv mal
De første gangene du trener på å skrive kortsvar, kan du gjerne bruke denne interaktive malen: