Hva er ei litteraturliste?
Ei litteraturliste er ei oversikt over alle kildene du har brukt. Den kalles også for referanseliste eller bibliografi. Litteraturlista begynner på ei ny side sist i oppgava, og kildene skal føres opp i alfabetisk.
Hvordan lista skal settes opp, kommer an på stilen du har valgt. Her skal vi vise to typer listeoppsett. De hører til de to stilene vi alt har presentert (i noe forenklet form), Harvard og Chicago.
Harvard-stil
Når du setter opp bøker på litteraturlista, begynner du med etternavnet på forfatteren. Så kommer fornavn (bare initial), utgivelsesår, boktittel, utgivelsessted og forlag.
Litteraturliste
Bogø, J., H. Stig og S. Ahnstrøm (1995) Festboken. Oslo: Bladkompaniet.
Glomnes, E. (2005) Skriv bedre! Lærebok i skriving. Bergen: Fagbokforlaget.
Hoem, E. (1995) Bibelhistorier. Oslo: Aschehoug.
Leksikonartikler og andre informasjonssider på nettet
Dersom du bruker ei Internett-side der forfatteren ikke er navngitt, fører du opp tittel på sida eller teksten, årstallet for publisering eller siste oppdatering av sida, nettadresse og dato for nedlasting.
Setter du en Wikipedia-artikkel på litteraturlista, holder det ikke bare med dato for nedlasting, siden Wikipedia-artikler i teorien kan endre seg fra minutt til minutt. Wikipedia har ei hjelpeside i venstrekolonnen (under verktøy) som heter «permanent lenke». Da oppgis versjonsnummer i url-feltet, og det er denne som skal oppgis i litteraturlista.
Olaug Nilssen (2017) https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olaug_Nilssen&oldid=16897830
Nettartikler med navngitt forfatter
Hvis du bruker en nettartikkel med navngitt forfatter, fører du den opp slik: etternavn på forfatteren, fornavn (bare initial og punktum), årstall for publisering eller siste oppdatering av sida, tittel, nettadresse, datoen du leste den.
Haddal, P. (2007) Helteepos i stor stil. http://oslopuls.no/film/article2114251.ece [lest 30.11.2007].
Chicago-stil
I dette systemet setter du opp bokreferansene slik: etternavn på forfatter, fornavn, tittel, utgivelsessted, forlag, utgivelsesår. Boktitlene skal kursiveres.
Litteraturliste
Bogø, Jette, Helge Stig og Svend Ahnstrøm. Festboken. Oslo: Bladkompaniet, 1995.
Glomnes, Eli. Skriv bedre! Lærebok i skriving. Bergen: Fagbokforlaget, 2005.
Hoem, Edvard. Bibelhistorier. Oslo: Aschehoug, 1995.
Leksikonartikler og andre informasjonssider på nettet
Dersom du bruker en leksikonartikkel eller andre informasjonssider der forfatteren ikke er navngitt, kan du føre opp kilden slik:
Olaug Nilssen, 2017, https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olaug_Nilssen&oldid=16897830.
Du tar med tittelen på sida, årstall for publisering eller siste oppdatering av sida og nettadresse. Dersom nettadressen ikke inneholder informasjon om versjon, tar du også med datoen du leste artikkelen på nettet: (lest 30.11.2007).
Nettartikler med navngitt forfatter
Hvis du bruker nettartikler der forfatteren er navngitt, fører du dem opp slik:
Haddal, Per. Helteepos i stor stil. (2007), http://oslopuls.no/film/article2114251.ece (lest 30.11.2007).
Her tar du med etternavn og fornavn på forfatteren, tittel, årstall for publisering eller siste oppdatering, nettadresse og lesedato.
Følg stilen du får beskjed om å bruke
I tillegg til at det fins ulike stiler, fins det nemlig også noe variasjon innenfor de enkelte stilene! Men som elev eller student holder du deg helt enkelt til den stilen som du får beskjed om å bruke.
Noen gode nettsider om kildebruk
Eksemplene på Harvard-stilen som du finner i dette kapitlet, er stort sett i samsvar med NTNUs sider om oppgaveskriving. Disse sidene er en lettlest og oversiktlig ressurs som gir deg en god pekepinn på hva en venter av deg når du skal skrive oppgaver som student.
Se også Sandefjord videregående skoles gode nettsider om hvordan du lager referanser og litteraturliste i forenklet Harvard-stil.
Omtalen vår av Chicago-stilen bygger på informasjon på nettsidene til Universitetet i Oslo.