Nyrealismen – en etisk realisme

Dialogen mellom Kristins foreldre, Ragnfrid og Lavrans, i sluttscenen i filmen Kristin Lavransdatter, basert på Sigrid Undsets roman, er et eksempel på etiske problemstillinger som nyrealistene var opptatt av.

På begynnelsen av 1900-tallet får vi en ny realistisk periode, nyrealismen eller etisk realisme. Felles for litteraturen som blei skrevet i tidsrommet mellom 1900 og ca. 1930, var ønsket om å belyse ulike etiske problemstillinger enkeltindivider blir stilt overfor – derav begrepet etisk realisme.

Mens de kritiske realistene på 1870–80-tallet skreiv om litterære karakterer som fungerte som representanter for samfunnsgrupper, var nyrealistene mer individorienterte. Forfatterne var opptatt av at mennesket har et moralsk ansvar både for seg selv og for andre.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB scanpix

I Duuns Medmenneske (1929) blir hovedpersonen Ragnhild stilt overfor et vanskelig etisk valg, i kampen mot en grusom svigerfar. Skal hun drepe ham og selv ta det ansvaret hennes mann ellers kan bli tvunget til å ta?

Duun tok utgangspunkt i sitt eget oppvekstmiljø når han skreiv – og replikkene er ofte skrevet på namdalsmål, Duuns egen dialekt. På denne måten skapte Duun et mer realistisk miljø for sine karakterer.

Duun var opptatt av hvilke konsekvenser de valgene vi gjør, får for oss selv og for våre medmennesker:

Sigrid Undset var en av mange nyrealister som skreiv historiske romaner. I hennes romantrilogi om Kristin Lavrandsdatter – Kransen (1920), Husfrue (1921) og Korset (1922) – foregår handlinga i middelalderen. Hovedpersonen Kristins liv er preget av ulike etiske konflikter, mellom egne følelser og samfunnets forventninger til henne – og mellom tvil og tro.

Kristin blir stilt overfor mange etiske valg, både som ung jente og som voksen kvinne:

Også andre nyrealister skreiv historiske tekster. Denne perioden i norsk litteraturhistorie er preget av forfattere som var opptatt av hvilke verdier det nye Norge skulle bygges på etter unionsoppløsninga. I flerbindsverk, der hele eller deler av handlinga var lagt til fortida, kunne man følge og granske hvordan valga individet tar, får konsekvenser både for en selv og omgivelsene.

Johan Falkberget var en av de store historisk orienterte forfatterne på 1920- og 1930-tallet. Som nyrealist prøvde han å forstå samtida ved å gjenskape fortida i gruvesamfunnet Røros. Mest kjent er han for karakteren An-Magritt fra romansyklusen Nattens brød (1940-1959) som lever på Røros på 1600-tallet.