Den norske dikteren Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) skrev allerede på 1890-tallet en rekke prosalyriske tekster. Men mest kjent er han nok for diktet ”Jeg ser”, et dikt der han bryter med de tradisjonelle kravene til fast rytme, enderim og strofeinndeling.
Som hos Charles Baudelaire er motivene hos Obstfelder ofte hentet fra et bymiljø. Obstfelder skildrer de negative sidene ved det moderne samfunnet: Den teknologiske utviklingen og urbaniseringen har revet menneskene opp med røttene. De føler seg hjemløse, ensomme og fremmedgjorte i byen.
Oppgave 1
Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser
Les om perioden "Tidlig modernisme" i den lyrikkhistoriske tidslinja. Der kan du høre og lese diktet "Jeg ser". Du finner også kommentarer til både perioden og diktet.
Les gjerne også fagartikkelen Sigbjørn Obstfelder – en modernistisk lyriker
- Hvordan opplever det lyriske jeg i Obstfelders ”Jeg ser” det moderne bylivet rundt seg?
- Hvilke virkemidler bruker dikteren for å skape sammenheng og understreke innholdet i teksten?
Oppgave 2
Skriv din egen versjon av "Jeg ser"
Alternativ 1: Bruk Obstfelders tekst som mønster, men la jeg-personen observere noe et menneske av i dag kan oppleve som fremmed, underlig eller skremmende.
Alternativ 2: Lag en versjon som står i sterk kontrast til originalteksten. Noen forslag: humor, parodi, et positivt syn på byen, metafiksjon (kommentarer til skriveprosessen eller til teksten inni selve diktet). Du bestemmer selv hvordan diktet ditt skal bli, men det må være lett å se hvilken tekst som har vært forbildet.