Talemålet er i endring

Hva skjer så med talemålet i Norge i dag? Vi skal se nærmere på fire forhold som virker inn på utviklingen.

Geolekter på flyttefot

Før i tida var det slik at folk flest i ei bygd eller en by var født og oppvokst der, og der ble de til den dagen de døde. Ofte fant de både ektefelle og arbeidsplass i nærmiljøet. I dag drar mange unge ut for å få seg utdanning, og mange velger å ta arbeid og bosette seg på en annen kant av landet.

Når forskerne i dag samler talemålsprøver fra et bestemt geografisk område, finner de folk med ulike dialekter som bor side om side. På Sandøya utenfor Tvedestrand for eksempel er det akkurat nå flere barn og unge som snakker østlandsk enn sørlandsk!

Språklig utjevning

I 1947, like etter den andre verdenskrig, ble Statens lånekasse for studerende ungdom opprettet, og det ble mulig for alle å ta høyere utdanning. Dette bidro til at de sosiale forskjellene mellom folk ble betydelig mindre i Norge i andre halvdel av 1900-tallet. Idealet om likhet og likeverd førte også til at ”det dannede talespråket” i de høyere sosiale klassene ble sett på som snobbete og gammeldags. I dag har den jevne dagligtalen inntatt nær sagt alle arenaene i samfunnet.

Regionalisering

Generelt kan vi si at dialektene rundt de store byene er i ferd med å forsvinne. Bymåla brer seg i takt med sentraliseringen og urbaniseringen som preger det norske samfunnet i dag. Spesielt er dette tydelig i Oslo- og Akershus-området og i Bergensområdet.

Også nært beslektede bygdemål blir etter hvert stadig mer lik hverandre. I Sogn og Fjordane kan en i dag kjøre på halvtimen fra bygd til bygd gjennom et nettverk av veituneller, en reise som tidligere kunne ta en hel dag. Nye fjellveier binder Setesdalen sammen med Sirdal og Tokke i Telemark, samtidig som byfolk fra Kristiansand hver helg inntar fjellbygda Hovden øverst i Setesdal. Slike endringer i samferdselsmønstrene kan over tid føre til at talemålet endrer seg.

Det er likevel noen bygder der dialekten holder stand. Dette er områder som skiller seg ut kulturelt fra bygdene eller byene omkring. Et godt eksempel her er talemålet i Vennesla, som ikke er særlig påvirket av talemålet i Kristiansand som ligger bare tre mil unna.

Påvirkning utenfra

De siste 50 åra har vi fått nye minoritetsgrupper i landet vårt, spesielt i Oslo-området. Dette har ført til at nye etnolekter har oppstått, og at det norske talemålet har fått en del nye ord. For eksempel er ord som hijab og kebab blitt en del av dagligtalen vår. Globaliseringen av kulturlivet og næringslivet gjør dessuten at det norske talemålet i større grad enn tidligere er påvirket av det engelske språket.

Noen endringer i talemålet er lettere å få øye (eller øre) på enn andre, og særlig nye språklyder og nye ord vekker oppmerksomhet og fører til diskusjoner.

Sj- og kj-lyden faller sammen

En av de lydendringene som har vært mest omtalt de siste åra, er sammenfall av sj- og kj-lyden. Mange unge under 25 år uttaler i dag ordet kino med sj-lyd – altså sjino. Voksengenerasjonen oppfatter slike lydendringer i første omgang ofte som ein talefeil. Mange barn har nok blitt sendt til logoped for å lære seg å uttale ordet kino rett! Noen hevder at fenomenet oppstod i Fyllingsdalen i Bergen, og at det deretter raskt spredde seg til både Østlandet, Sørlandet og Trøndelag.

Skarre-r-en sprer seg til nye områder

En annen endring en kan observere, er at flere og flere bruker skarre-r. Dette gjelder spesielt for områdene nord for Kristiansand og nord for Bergen. En årsak kan være at skarre-r er lettere å uttale enn rulle-r. Men det er også vanlig å forklare dette fenomenet med at bymåla påvirker talemålet i omliggende områder. Se videoklipp om R-lyden

Nye ord dukker opp og gamle dør

Endringer i samfunnet gjør at en del ord blir borte, mens nye kommer til. Nesten ingen i dag kan nevne de ulike delene av en hestesele, men vi kan uten problemer fortelle om alle delene i en datamaskin. Ordet mus er et godt eksempel på dette. I dag tenker vel de fleste av oss fortere på den dingsen vi holder i handa når vi jobber på PCen, enn på det dyret vi fanger i feller på loftet.

I mange dialekter lever flere ordformer side om side i en periode. 60-åringer sier kanskje fremdeles at noe er tøft, 30-åringene bruker ordet kult, mens 20-åringene synes det er fett. Utskiftingen av slike ordformer går stadig raskere i et samfunn der idealet er å være moderne og framtidsrettet.