Hvem er samene?

Dette er en ressurs der det er mulig å jobbe tverrfaglig med flere fag, først og fremst kroppsøving og samfunnskunnskap, men også historie, religion og norsk. Programfag innen naturbruk, salg, service og reiseliv og språk 1 er også aktuelle.

For å få en bedre forståelse av samisk historie, kultur og tradisjon er det nødvendig å jobbe med temaet i flere fag. For å sette seg inn i hvordan det er å være same i dag, må man også vite noe om historien og hvilke forhold samene har levd under tidligere.

Fagartikkelen "Naturen i samisk kultur" kan også brukes. Den er rettet mot kroppsøving, naturbruk og salg og reiseliv.

• Reindriftssamene drev med rein og flyttet seg etter flokken sin. Noen samer driver fortsatt med rein, og i dag bruker de reindriftsutøvere til å gjete flokken. Det kan du lese mer om i emnet om reindrift.

• Sjøsamisk kultur har tradisjonelt sett bestått av fiske og gårdsdrift. Sjøsamer hadde også et tett forhold til reindriftssamer som flyttet til kysten på sommerhalvåret (dette kalles verdde eller verddevuohta).

• Fastboende samer drev gård, men de holdt også på med jakt, sanking, duodji og fiske i elver og innsjøer.

• Jakt, sanking og fiske og tilvirking og salg av duodji har vært sentralt i alle de samiske kulturene.

Tre samiske språk

Opprinnelig har det vært ti ulike samiske språk. I dag regnes bare tre samiske språk som offisielle språk i Norge. Dette er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Det er store språklige forskjeller mellom nordsamisk og sørsamisk, faktisk så store at de som kommuniserer på sørsamisk og på nordsamisk, vil ha store vansker med å forstå hverandre.

Nordsamisk er det største språket, og omkring 25 000 bruker språket aktivt i dag. Dette er bare et estimat, da det er vanskelig å finne nøyaktige tall på hvor mange som kan og bruker språket. Sørsamisk og lulesamisk står i dag på Unescos liste over språk som er alvorlig truet. Les mer i fagartikkelen om samiske språk.

Samisk som majoritet eller minoritet

Språk er en viktig del av kulturen. Det er annerledes å vokse opp i en del av Norge der samisk er majoritetsspråk, enn å vokse opp på et sted der samisk er et minoritetsspråk. Der den samiske befolkningen er i minoritet, er ikke den samiske kulturen en like stor del av hverdagen, og det krever mer av den enkelte å holde på egen kultur og egne tradisjoner.

Fornorskningspolitikken

Mange samer er stolte av det samiske språket, og det er en viktig del av identiteten deres. Slik var det ikke for to generasjoner siden. Mellom 1850 og 1960 hadde myndighetene et mål om å lage et homogent samfunn. Samer, kvener og andre minoritetsgrupper ble sett på som annenrangs borgere. Alle skulle bli norske, og da måtte de snakke norsk. På den tida trodde folk det var skadelig for barna å lære seg både norsk og samisk. I dag vet vi at jo flere språk du kan, jo enklere er det å lære seg nye.

På denne tida var det forbudt å snakke samisk og å joike, og de som hadde samisk som hjemmespråk, fikk verken snakke samisk eller lære seg å skrive samisk. Barna ble sendt på internatskole fra de var sju år, for å lære seg norsk. Der ble de fysisk straffet om de snakket samisk. Lærerne kunne bare norsk og ikke samisk, for de samiske barna var det motsatt. Flere samer ble tvunget til å skifte navn fordi man måtte ha norsk navn for å kunne eie jord og ha andre eiendommer. Familier sluttet å bruke samisk som hjemmespråk. I stedet prøvde de å skjule at de var samiske fordi de ble sett ned på. Mange lot være å fortelle barn og barnebarn at de var samiske.

Før fornorskningspolitikken startet, snakket mange samisk langs den nordlige kysten av Norge. I dag er det bare i indre deler av Finnmark at samisk er majoritetsspråket.

Fornorskningspolitikken er offisielt avsluttet i Norge. Likevel blir svært mange samer diskriminert på grunn av den samiske bakgrunnen sin, så mange som en av tre, ifølge en studie fra 2019. En undersøkelse blant unge samer i 2021 viste at 60 prosent av de spurte har opplevd fordommer mot sin samiske gruppe "veldig ofte" eller "ofte". Bare 5,2 prosent svarte "aldri" (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2022).