Radiosignaler – fra teori til vår viktigste form for kommunikasjon
De fleste av oss har mobiltelefonen med overalt hvor vi går. Mye av hverdagen avhenger av at den har nok strøm, at den er koblet til nettet, og at appene fungerer. Med mobiltelefonen kommuniserer vi trådløst med betalingsterminaler, billettsystemer, TV-en, ørepropper, bilen, belysningen hjemme, venner og mye mer. Å komme dit vi er i dag, har tatt over 100 år, og det hele startet med en teori om radiosignaler.
Radiobølger ble først beskrevet teoretisk av fysikeren James Clerk Maxwell rundt år 1870. Han mente radiobølger ikke kom til å ha noen praktisk nytte. Noen år senere lagde fysikeren Heinrich Hertz en radiosender og -mottaker som kunne bevise at radiobølgene eksisterte. Den fungerte bare med kort avstand mellom sender og mottaker.
Det var Guglielmo Marconi som først klarte å sende radiosignaler over lange avstander. I desember 1901 sendte han, ved hjelp av telegraf, de første radiosignalene over Atlanterhavet. Da Titanic sank i 1912, ble over 700 mennesker reddet takket være Marconis telegrafsystem, som var installert i skipet.
Radiobølger – elektromagnetisk stråling
Radiobølger er elektromagnetisk stråling. Med en sender og en mottaker kan man kommunisere trådløst over store avstander. Stjerner som befinner seg flere hundre millioner lysår unna, sender ut radiobølger vi kan fange opp her på jorda. Når du får en ny mobiltelefon, kan du legge den gamle oppå den nye, så overføres data trådløst ved hjelp av radiobølger.
Bølgelengde og frekvens bestemmer rekkevidden
Radiobølger har bølgelengder mellom 1 mm og 100 km. Når vi tidligere stilte inn radioapparatet på en bestemt kanal, var det frekvensen vi søkte etter. Bølgelengde og frekvens for elektromagnetisk stråling er omvendt proporsjonale. Frekvens forteller hvor raskt en bølge forplanter seg. Når frekvensen øker, blir bølgelengden kortere.
Radiobølger er ufarlig elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisk stråling oppstår i blant annet lyspærer, mobiltelefoner, Wi-Fi og mikrobølgeovner. Den regnes som ufarlig, fordi strålingen ikke har nok energi til å gjøre skade på cellene i kroppen. Noen frykter det nye 5G-nettet, men feltet fra dette nettet er svakere enn det som oppstår i lyspærer, og de færreste av oss mistenker lyspærer for å forårsake helseproblemer. Det du heller bør være på vakt for, er at uvedkommende klarer å fange opp de radiosignalene du sender, eller at du kanskje mottar uønsket informasjon i form av radiobølger.