Ulike frekvenser til ulik bruk
Antall frekvenser man kan sende ut radiobølger på, er begrenset. Derfor reguleres bruken strengt. Dersom du skulle ønske å starte opp lokalradio, trenger du både konsesjon fra Medietilsynet og frekvenstillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Ulike offentlige etater, som politi og brannvesen, har egne frekvenser, mens flytrafikk og kystradio har fått tildelt andre. Teleselskaper får konsesjoner på frekvenser som er satt av til mobiltrafikk og Wi-Fi.
Moderne teknologi bruker i stadig større grad radiobølger med høyere frekvens og kortere bølgelengde. Det må da være kort avstand mellom sender og mottaker. Når avstandene er lengre, må frekvensen være lavere og bølgelengden lengre.
Nederst: Radiobølger med kort bølgelengde og høy frekvens kan overføre mye informasjon over korte avstander. Bilde: Leidar / CC BY-NC 4.0
For at du skal kunne ringe eller surfe med mobiltelefonen, må du være så nær en basestasjon at telefonen din kan motta signaler fra den. Du må med andre ord ha dekning. Basestasjonene er koblet opp mot kontrollere (hub/svitsj), som igjen er koblet opp mot en server. Serverne kobles sammen til et mobilnettverk.
Mobiltelefonen din fungerer som både radiosender og radiomottaker. Når du snakker inn i mikrofonen, blir lydbølgene gjort om til elektriske signaler som bearbeides og gjøres om til datapakker. Datapakkene sendes så fra telefonen med radiobølger. Disse sendes til nærmeste basestasjon, og deretter går signalet via nettverk og servere til basestasjonen som er nærmest mottakerens telefon. Her blir signalet igjen gjort om til et radiosignal som sendes til mobiltelefonen. En samtale med naboen kan ha reist ganske langt for å nå fram til den andre siden av veggen.