Den første menneskeskapte organismen
I 2010 framstilte Craig Venter og teamet hans den første menneskeskapte organismen ved hjelp av syntetisk biologi. Bakterien fikk navnet Synthia. Denne organismen ble lagd ved at forskere hentet informasjon om baserekkefølgen til Mycoplasma mycoides-bakterien, kopierte den ved hjelp av datateknologi og lagde en syntetisk utgave av bakteriens arvestoff.
Del 1. Syntetisk biologi
- Syntetisk bioteknologi kan brukes til å skape nytt liv eller endre levende organismer. Finn ut mer om mulighetene og utfordringene ved bruk av denne teknologien.
- Noen kritiserer forskerne for at de leker Gud, og mange er bekymret for konsekvensene av å introdusere nye organismer i naturen. Hva mener du? Er det riktig å skape nye livsformer?
- Syntetisk bioteknologi gir oss mange muligheter, men bare med ett formål: å utføre oppgaver som er nyttige for mennesker. Er dette etisk riktig?
Tips!
Etikk handler om hva som er riktig og galt. For å vurdere om noe er etisk riktig, må du se på hvordan det påvirker både deg selv, andre mennesker, samfunnet og naturen som helhet.
Les gjerne artikkelen "Etikk begrenser bioteknologi".
Del 2. Åndsverk og opphavsrett
Et åndsverk er et resultat av en skapende virksomhet. Det kan være et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk. Sett deg inn i åndsverkloven på Lovdata ved å lese avsnittet "Kort om loven". Hva sier denne loven?
Bruk det du nå har funnet ut, til å diskutere disse spørsmålene videre i grupper:
- Hva betyr åndsverksloven for forskning? Bruk gjerne bioteknologi som utgangspunkt.
- Hvilke rettigheter har en forsker til eget vitenskapelig arbeid?
- Hva mener vi med begrepet opphavsrett? Hvordan omfatter opphavsretten ny forskning?
- Hvordan kan vi opphavsrettsmerke en ny organisme eller et enzym?
Tips!
Les artikkelen artikkelen "Åndsverkslov og opphavsrett".
Del 3. Vannmerking
Vannmerking er en gammel teknikk for å kvalitetssikre og sikkerhetsmerke verdipapirer som pass, frimerker, og pengesedler. Et vannmerke på papir kan for eksempel være et mønster som vises når man holder papiret opp mot lyset. Dette er en gammel teknikk med røtter tilbake til 1200-tallet.
- Ut fra det du har lest om vannmerking på verdipapirer, hva tror du ligger i begrepet digital vannmerking?
- Hva er hensikten med vannmerking? Når er det riktig å sette på et vannmerke? Hva mener du et slikt vannmerke bør inneholde?
- Lag en forklaring av begrepet genetisk vannmerking.
- I tillegg til arvestoffet til Mycoplasma mycoides-bakterien la forskerne inn et genetisk vannmerke på den syntetiske bakterien Synthia. Vannmerket er ifølge forskeren selv, Dr. J. Craig Venter, lagt til for å få sikker identifisering av denne bakterien. Undersøk Synthias genetiske vannmerke (se tekstboksen nedenfor). Er du enig i argumentasjonen til Dr. J. Craig Venter? Begrunn!
Synthias genetiske vannmerke
Det genetiske vannmerket til Synthia består av over 1000 basepar som ved hjelp av den genetiske koden kan oversettes til:
- 3 nettsider
- 1 e-postadresse – bakteriens egen e-postadresse
- 3 sitater:
"To live, to err, to fall, to triumph, to recreate life out of life."
"What I cannot build, I cannot understand."
"See things not as they are, but as they might be."
Del 4. Lag ditt eget genetiske vannmerke
Lag ditt eget genetiske vannmerke. Skriv ned den informasjonen du vil at vannmerket ditt skal inneholde, i tekstformat. Lag et program som oversetter teksten til kjemiske baser (A, T, C og G).
Ved hjelp av syntetisk biologi kan denne koden legges inn som en del av arvestoffet til en organisme.
Genetisk vannmerke
Se hele koden og resultat samtidig
I menyen til venstre kan du velge visning i fullbredde hvis du ønsker å se kode og resultat samtidig. Det samme oppnår du ved å kopiere koden inn i et Pythonprogram, som for eksempel Spyder.
Klarer du å lage et nytt program som fungerer motsatt, og som dermed kan brukes til å dekode genetiske vannmerker? Bruk programmet til å avsløre det genetiske vannmerket til en medelev.
Løsningsforslag for "Dekoding av genetiske vannmerker"
Del 5. DNA-basert lagring av informasjon
Hvis vi kan skrive inn ønsket informasjon i arvestoffet til en organisme, kan vi da også bruke DNA til lagring av informasjon? Undersøk mulighetene for DNA-basert lagring.
- Hvordan fungerer teknologien for DNA-basert lagring? Finn argumenter for og mot denne teknologien.
- Hvilke konsekvenser kan det ha for en organisme at det legges til nye baser i arvestoffet? Drøft ulike konsekvenser.
- Tror du dette kan bli framtida for lagring av informasjon? Begrunn svaret ditt.
Del 6. Patentering av og eierskap til syntetisk liv?
Ved utvikling av nye tekniske produkter, metoder eller bruksområder for eksisterende teknologi kan utvikleren søke om patent. Et patent gir utvikleren enerett til å utnytte oppfinnelsen i et gitt tidsrom. Finn ut hvorfor det kan være hensiktsmessig for bioteknologer å søke om patent.
Bruk det du nå har funnet ut, til å diskutere disse spørsmålene videre i grupper:
- Hvor får forskere inntekten sin fra?
- Er det greit at noen får rettighetene til byggesteiner som naturen har brukt 3,5 millioner år på å utvikle?
- Kan dette være med på å tingliggjøre synet på liv og undergrave respekten for naturens egenverdi?
- Kan noen eie en etterligning av naturen?
Fordypningsoppgave
Skriv et leserinnlegg om eierskap til liv og om de nye mulighetene som syntetisk biologi gir oss.
- Hvilke egenskaper ville du ha gitt en bakterie hvis du skulle konstruere en?
- Ser du utviklingsmuligheter som det haster med å ta i bruk, eller bør vi vente?