Hopp til innhold

Fagstoff

Pasientens talerør

Å være pasientens talerør vil si at du som helsefagarbeider snakker på vegne av pasienten. Helsefagarbeideren er ofte den som kommer nærmest pasienten. Du er den som pasienten og de pårørende betror seg til, som kjenner pasienten godt og som derfor kan tolke pasientens signaler.
Kvinnelig helsefagarbeider smiler og holder en eldre kvinnelig pasient i hånda. Pasienten ligger i senga, hun smiler også. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

For å kunne oppfylle rollen som pasientens talerør er det nødvendig at helsefagarbeideren har gode kunnskaper. Helsefagarbeideren må vite hvem det er naturlig å kontakte dersom pasienten uttrykker et behov, og hvordan et eventuelt problem kan løses. Som helsefagarbeider har du mye og bred kompetanse, men alle yrkesgrupper har sine spesialfelter. For at pasienten skal få så god pleie og omsorg som mulig, er det viktig at du er bevisst på begrensningene i din egen kompetanse.

Helsefagarbeideren som talerør for pasienten

Å observere og rapportere er en viktig del av helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver. Som pasientens talerør skal du også rapportere pasientens behov videre til andre fagpersoner i pleieteamet. Dette kan være behov pasienten selv forteller at han eller hun har, eller behov som du som helsefagarbeider observerer ut fra din fagkunnskap.

En klar og orientert pasient vil kunne fortelle det dersom han eller hun har smerter. Helsefagarbeideren rapporterer dette videre til en sykepleier som kan administrere smertestillende til pasienten.

Det kan også være at helsefagarbeideren har ansvaret for en pasient med afasi. Under stell observerer helsefagarbeideren at pasienten ynker seg, skjærer grimaser og at øynene fylles med tårer. Helsefagarbeideren forstår ut fra disse signalene at pasienten har smerter, og formidler det til en sykepleier.

I begge eksemplene er helsefagarbeideren pasientens talerør.

Mannlig sykepleier steller en eldre pasient. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Årsaker til at pasienten trenger et talerør

  • Pasienten er ikke i stand til å uttrykke sine egne behov på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Dette kan for eksempel være pasienter med afasi eller bevisstløse pasienter.
  • Pasienten har ikke tilstrekkelig kunnskap til å vite hva som er kvalitetsmessig best pleie eller behandling. For eksempel har ikke pasienten kjennskap til de hjelpemidlene som finnes.
  • Pasienten er ikke klar over de rettigheter han eller hun har for eksempel når det gjelder klageinstanser, retten til fritt sykehusvalg eller behandlingsgarantier.
  • Pasienten er redd for å være til bry, og velger derfor å ikke komme med sine ønsker og behov. For eksempel ser pasienten at de ansatte har det travelt, og han eller hun lar derfor være å be om drikke eller hjelp til å kjøpe avisa.
  • Pasienten er engstelig for at eventuelle klager kan påvirke pleiekvaliteten. For eksempel kan pasienten være redd for å bli oppfattet som en "vanskelig" pasient hvis han eller hun uttrykker at vedkommende ikke er fornøyd med stellet en pleier gir. Det fryktede resultatet er at pleierne da ikke skal gi god omsorg.
  • Pasienten føler seg maktesløs. I institusjoner kan det være fagpersoner, rutiner og et fagspråk som pasienten ikke føler seg hjemme i. Det kan gi pasienten en følelse av avmakt og avhengighet, og det kan gi de ansatte ved institusjonen en utilsiktet maktposisjon.
Samtale med pasient, pårørende og helsepersonell. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Andre talerør for brukere og pasienter

Pårørende

Pårørende er en viktig ressurs. Det er gjerne de som kjenner pasienten best, og de kan gi verdifull informasjon. Pårørende kan tolke og uttrykke pasientenes behov og slik bidra til at behovene dekkes på best mulig måte.

Pårørendegrupper

Pårørende ved mange sykehjem og omsorgssenter har dannet pårørendegrupper. Disse gruppene består av frivillige pårørende som har tatt på seg å være talerør for pasientene. Pårørendegruppene tar opp forhold ved institusjonene som de mener kan bedres, de holder informasjonsmøter om ulike lidelser og arrangerer hyggekvelder.

Pasient- og brukerorganisasjoner

Det finnes et stort antall ulike brukerorganisasjoner. Organisasjonene er sammenslutninger av pasienter eller pårørende som har felles interesser som følge av en sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Pasient- og brukerorganisasjonene arbeider for å bedre kunnskapene til pasientene og de pårørende om den aktuelle sykdommen, og for å sikre pasientenes rettigheter i samfunnet.

Pasient- og brukerombud

Det er ansatt pasient- og brukerombud i alle landets fylker. Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienter og pårørende med å vurdere enkeltsaker, og det kan gi råd og veiledning om hvordan man bør gå fram videre. Pasientombudene er talerør for pasientene overfor spesialisthelsetjenesten, og de skal arbeide for pasientenes interesser og rettssikkerhet.

Utfordringer til deg

  1. Hva menes med at du som helsefagarbeider skal være pasientens talerør?
  2. Hvorfor er det viktig at du som helsefagarbeider er pasientens talerør?
  3. Finn fram til reelle arbeidssituasjoner fra din praksis der du har vært pasientens talerør. Del erfaringene dine med medelever.
  4. Det sies at pårørende er en viktig ressurs. Diskuter i klassen i hvilke situasjoner de pårørende er en ressurs, og om det er situasjoner der verken helsepersonell eller brukeren opplever de pårørende som en ressurs.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Birgit Flaten. Rettighetshaver: Amendor AS
Sist faglig oppdatert 27.10.2020

Læringsressurser

Brukermedvirkning