Spesialisthelsetjenesteloven

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Gorm Kallestad

Loven gjelder for tjenester som ytes av staten eller private helsetjenester. Den omfatter blant annet sykehusene, laboratorie- og radiologiske tjenester, ulike rusbehandlingstilbud og akuttmedisinsk tjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven er en av mange lover som regulerer blant annet ansvar og organisering i helse- og omsorgstjenesten. Loven må ses i sammenheng med andre lover fordi en virksomhet må følge flere lover samtidig i arbeidet. Andre lover som må følges, er blant annet helse- og omsorgstjenesteloven, psykisk helsevernloven, smittevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og helsetilsynsloven.

I loven er det nevnt sju viktige punkter. Til sammen utgjør disse lovens formål, som er å

1. fremme folkehelsen
2. bidra til å sikre kvalitet i tjenestetilbudet
3. bidra til likeverdig tjenestetilbud
4. utnytte ressursene best mulig
5. bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset pasientenes behov
6. bidra til at tjenestene er tilgjengelige for pasientene

Staten har hovedansvaret for at befolkningen får et gode tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Vi har fire helseforetak i Norge: Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest. Disse skal sørge for at personer som bor i regionen, får spesialisthelsetjenestene de trenger. Det er sykehusene i Norge som står for store deler av spesialisthelsetjenestene.

Primæroppgavene til spesialisthelsetjenesten er tjenester som krever spesielle yrkesgrupper med spesialiserte fagområder. Eksempel på yrkestitler kan være kirurg, barnelege, operasjonssykepleier og radiolog. Pleie, omsorg og forebygging er ikke en av primæroppgavene, men skal også gis av spesialisthelsetjenesten der pasienten trenger det.

For å få til et helhetlig pasientforløp må tjenestene samarbeide på tvers av ansvarsområdene. Helse- og omsorgstjenesten og kommunale virksomheter overtar ofte ansvaret for pasienter etter spesialisthelsetjenestens vurdering og behandling. Skal pasienten sendes videre til en annen spesialist, er det viktig at informasjonsflyten om pasienten og ivaretakelsen av pasient og pårørende er planlagt og gjennomføres på en tillitvekkende og forsvarlig måte.

Fastlegen kan være en viktig person i dette arbeidet sammen med helsetjenestene i kommunen. Pakkeforløp starter ved at fastlegen henviser deg til spesialisthelsetjenesten. Det er kommunens ansvar å følge deg opp før du får innkalling til spesialisthelsetjenesten. For eksempel ved psykisk helse og rus er tett oppfølging og koordinerte tjenester viktig. Det er innført pakkeforløp for mange diagnoser.

I spesialisthelsetjenesteloven er brukermedvirkning viktig, samt samarbeid med pårørende. For spesialisthelsetjenestens tilbud er det avgjørende at tiltak og behandling videreføres i den kommunen pasienten bor i.

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-1999-07-02-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61.