Hopp til innhold
Oppgave

Rasjonale funksjoner

Oppgavene nedenfor skal løses med bruk av hjelpemiddel, for eksempel GeoGebra.

3.3.40

Tegn grafen til funksjonen fx=xx+2 .

Vis fasit

3.3.41

Tegn grafen til funksjonene gitt ved funksjonsuttrykkene nedenfor, og bestem asymptotene.

a) fx=xx+2

Vis fasit

Den vertikale asymptoten finner vi ved å sette nevneren i funksjonsuttrykket lik 0.

Vi får x+2=0 som gir x=-2.

Den vertikale asymptoten blir x=-2.

Den horisontale asymptoten finner vi ved å la x-leddet gå mot et uendelig stort positivt eller negativt tall. Konstantene i brøken betyr da minimalt, og vi kan skrive fx=xx+2xx=1.

Horisontal asymptote blir  y=1.

I GeoGebra kan vi finne begge asymptotene ved kommandoen Asymptote(f).

b) gx=3x-1x+2

Vis fasit

Vi har x+2=0 som gir den vertikale asymptoten x=-2.

Den horisontale asymptoten finner vi ved å la x-leddet gå mot et uendelig stort positivt eller negativt tall. Konstantene i brøken betyr da minimalt, og vi kan skrive gx=3x-1x+23xx=3.

Horisontal asymptote blir y=3.

c) hx=22x+4

Vis fasit

Vi har 2x+4=0 som gir den vertikale asymptoten x=-2.

Den horisontale asymptoten finner du ved å la x-leddet gå mot et uendelig stort positivt eller negativt tall. Konstantene i brøken betyr da minimalt, og vi kan skrive hx=22x+402x=0.

Horisontal asymptote blir y=0 (altså x-aksen).

d) ix=x2+2x-1

Vis fasit

Vi har x-1=0 som gir den vertikale asymptoten x=1.

Her har vi i tillegg en skråasymptote y=x+1.

(Du finner eventuelle skråasymptoter i GeoGebra på samme måte som du finner vertikale og horisontale asymptoter.)

3.3.42

Morten hadde på 2000-tallet et mobilabonnement der han betaler 59 kroner i fast avgift per måned. I tillegg betaler han 0,49 kroner per minutt når han ringer. Kostnadene K per minutt for Mortens mobilbruk en måned han ringer x minutter kan skrives som

Kx=0,49x+59x

a) Tegn grafen til K for x-verdier mellom 0 og 1400.

Vis fasit

Vi bruker kommandoen  Kx=Funksjon0.49x+59x, 0, 1400 til å tegne funksjonen.

b) Hva nærmer kostnadene seg per minutt når Morten ringer svært mye?

Vis fasit

Når Morten ringer svært mye, vil den faste månedsavgiften bety svært lite, og kostnadene per minutt vil nærme seg 49 øre. Se linja  y=0,49 .

c) Hva blir prisen per minutt dersom Morten en måned ringer 300 minutter?

Vis fasit

Vi skriver inn punktet (300, K(300)). Se punkt A på grafen. Prisen per minutt blir 69 øre når Morten ringer 300 minutter en måned.

d) Hvor mye må Morten ringe dersom det skal koste 60 øre per minutt?

Vis fasit

Vi tegner linja  y=0,60. Vi finner skjæringspunktet mellom denne linja og grafen til K med verktøyet "Skjæring mellom to objekt". Se punkt B på grafen. Han må ringe 536 minutt dersom prisen per minutt skal bli 60 øre.

3.3.43

En bedrift produserer sykkelhjelmer. Ved en produksjon av x hjelmer er totalkostnaden K(x) kroner. K(x) er gitt ved

Kx=150x+10 500

a) Hva er totalkostnaden ved produksjon av 300 hjelmer?

Vis fasit

K(300)=150·300+10 500=55 500.

Det koster 55 500 kr å produsere 300 sykkelhjelmer.

b) Vis at gjennomsnittskostnaden f(x) kroner per hjelm er gitt ved

fx=10 500x+150

Vis fasit

f(x)=150x+10500x=150xx+10500x=10500x+150

c) Tegn grafen til f i et koordinatsystem. Bruk x-verdier fra 0 til 500.

Vis fasit

Vi bruker kommandoen

 fx=Funksjon10500x+150, 0, 500

til å tegne grafen.

d) Hva er gjennomsnittskostnaden per hjelm når totalkostnaden er 84 300 kr?

Vis fasit

Med en totalkostnad på 84 300 kr produseres det 492 sykkelhjelmer.

84 300=150x+10 50084 300-10 500=150xx=492

Dette gir en gjennomsnittskostnad på

f492=10 500492+150=171,34

Når det produseres hjelmer for 84 300 kr, koster hver hjelm 171 kr.

3.3.44

Vi ser på den rasjonale funksjonen  gx=x2-4x+2.

a) Er funksjonen definert for alle verdier av x? Forklar hvordan du tenker.

Vis fasit

Vi kan ikke ha null i nevner, altså er funksjonen ikke definert for  x=-2.

b) Vis ved regning at funksjonen ikke har noen asymptoter.

Vis fasit

Vi sjekker bruddpunktet  x=-2. Hvis dette skal være en asymptote, kan ikke  x=-2 være et nullpunkt for telleren også. Vi ser at -22-4=4-4=0, altså har funksjonen ingen vertikal asymptote.

Vi sjekker om vi kan finne en fast verdi som funksjonsverdien nærmer seg hvis vi lar x gå mot uendelig.

x2-4x+2x2x=x  når  x

Vi finner ingen fast verdi, altså har ikke funksjonen noen horisontal asymptote.

c) Faktoriser og forkort brøken. Hva slags graf vil funksjonen få?

Vis fasit

x2-4x+2=x+2x-2x+2=x-2.

Grafen blir ei rett linje med brudd for  x=-2.

d) Tegn grafen.

Vis fasit

GeoGebra markerer ikke bruddpunktet, så vi har markert det manuelt ved å legge på en tekstboks med et kryss.

3.3.45

Vi har gitt den rasjonale funksjonen  gx=x2-9x-2.

a) Kan du ved å se på funksjonen si noe om hvilke x-verdier funksjonen ikke er definert for?

Vis fasit

Vi ser at vi har  x-2  i nevneren. Dette uttrykket er null når  x=2, altså er funksjonen ikke definert for denne x-verdien.

b) Kan du vise at gx ikke har noen horisontal asymptote?

Vis fasit

Hvis en rasjonal funksjon skal ha en horisontal asymptote, må vi finne en verdi som funksjonen går mot når x går mot pluss uendelig eller minus uendelig. Da ser vi bort fra konstantleddene i uttrykket:

x2-9x-2x2x=x  når  x

Vi ser at vi her ikke finner noen fast verdi, altså har ikke funksjonen en horisontal asymptote.

c) Bruk polynomdivisjon til å vise at gx=x+2-5x-2.

Vis fasit

Siden vi har -5 i rest når vi utfører polynomdivisjonen, får vi uttrykket over.

    x2-9:x-2=x+2-x2-2x              2x-9       -2x-4                  -5

d) Tegn gx og linja  y=x+2  i samme koordinatsystem. Hva kan du si om relasjonen mellom disse to grafene?

Vis fasit

Vi ser at linja  y=x+2  er en asymptote til gx.